Dette er verdenslitteratur

Aleksandar Hemon er født i Bosnia og var i USA i 1992 da krigen brøt ut. Han kunne ikke reise tilbake til Sarajevo; han ble værende i USA, giftet seg, lærte seg språket, og skriver nå bøkene sine på engelsk.

For novellesamlingen "Hvor er Bruno?" fikk han svært gode kritikker, og særlig haglet godordene om språket hans, som mange mente utvidet og fornyet det amerikanske skriftspråket.

Les: NRKs anmeldelse av "Hvor er Bruno?"

Les: NRKs anmeldelse av "Nowhere man"

Språklig oppfinnsomhet

Også i årets roman, som av New York Times ble kåret til en av USAs fem beste romaner fra 2008, er en språklig oppfinnsomhet tydelig, godt ivaretatt på norsk av Bente Lodgaard. Hør bare på disse setningene:

Om kaffedrikking: "Jeg ble seriøst koffeinert igjen".
I Moldova: "Vi tok en drosje fra flyplassen til det storslagent feildøpte Grand Hotel" og
"Jeg hadde forhandlet om prisen for drosjeturen på mitt utdøende, besteforelderske ukrainsk".
Om jorder som ligger brakk:"...de usle markene bortenfor med utviklingshemmet mais".
Om en kvinne som bare er en knute av sorg og smerte: "Håret hennes så ut til å være hestehalet til smertepunktet".

Parallelle historier

"Lazarus-prosjektet" er en utfordrende bok. Den inneholder i hovedsak to parallelle historier, kanskje tre:

En ung forfatter, som vel kan betraktes som Hemons alter ego - strever med å skrive en bok. Han er fra Bosnia, har bodd i USA siden 1992 og har amerikansk kone. Han tar fatt i historien til en ung, jødisk innvandrer som hadde flyktet fra de redselsfulle jødeforfølgelsene i Moldova noen år tidligere. 19 år gamle Lazarus Averbuch ble i 1908 skutt av politisjefen i i Chicago da han kom ubevæpnet til politisjefens hjem. Der ble han tatt for å være anarkist og terrorist, og plaffet ned med sju kuler.

Parallelt med disse to tids- og handlingsforløpene går en tredje fortelling, bestående av røverhistorier om krigen i Bosnia. Vladimir Brik, som vår forfatter heter, får et stipend for å skrive bok om Lazarus. Han reiser til Ukraina og Moldova, for å søke opp Lazarus' forfedre og bakgrunn. Med på turen har han en kamerat fra Bosnia, som også bor i USA, og som er fotograf. I motsetning til Brik ble han i Bosnia under hele krigen, og jobbet - om vi skal tro ham selv - på nåde for en selvoppnevnt serbisk leder, som ikke tok fem øre for å henrette alle som sa ham i mot, og som drev en lyssky geskjeft med å sikre seg fordeler fra begge sider og hadde kontakter helt opp på øverste nivå.

Turen østover kan minne litt om Jonathan Safran Foers "Alt blir klart og betydelig", en roman som også tematiserer leting etter røtter, etter identitet i et språk som gir tomme fraser ny mening.

Dokumentariske fotografier

Gjennom hopp frem og tilbake i historien blir likhetene mellom starten på 1900-tallet, med den amerikanske redselen for anarkister og utlendinger - og starten på 2000-tallet, med frykten for - og den ensrettede fordømmingen av - muslimer, slående. De to hovedhistoriene flettes inn i hverandre, først er det kapittel for kapittel, så svinger det nesten fra avsnitt til avsnitt. Bortsett fra et par setninger trekker ikke Hemon eksplisitte sammenligninger mellom frykten for det fremmede i 1908 og i vår egen tids USA. Det er subtilt gjort; her må leseren selv reflektere og assosiere.

Hvert kapittel innledes med et svart-hvitt fotografi. Noen er autentiske, hentet fra avisen Chicago Daily News, der vi ser unggutten Lazarus' lik bli vist frem. Noen er landskapsbeskrivelser, foruroligende, slørete bilder av lys og skygge, som gjør at leseren må stoppe opp, ta bildene inn over seg, og reflektere over både dem og teksten. Jeg får assosiasjoner til den tyske forfatteren W.G. Sebald, som gjør det samme i flere av sine bøker. Også der viskes skillene mellom fakta og fiksjon ut, og bildene er med på å skape en gyngende, udefinerbar stemning.

Gjennomkomponert

"Lazarus-prosjektet" er en gjennomkomponert roman, der vitser og svart humor også presser seg inn i det dystre temaet. Hjerteskjærende er det å lese om Lazarus' storesøster Olga, som må finne seg i at lillebroren blir skutt, kanskje helt uten grunn, i landet som kaller seg frihetens og demokratiets land. Han kom til politimesteren ubevæpnet, med en lapp i hånden. Hva stod det på den lappen? Var Lazarus en anarkist? Det får vi aldri vite.

Hjemløshet er et tema Hemon har behandlet før, og som han også denne gangen skriver frem på imponerende vis.

Tittelen "Lazarus-prosjektet" spiller på forfatter Briks arbeid med den konkrete Lazarus, som ble skutt i Chicago i 1908. Men den spiller også på temaet oppstandelse og Det nye testamentets Lazarus, som Jesus vekket til live etter fire dager.

Hemon skriver om Bibelens Lazarus: "Måtte han avhuske det tidligere livet sitt og begynne fra bunnen av, som en innvandrer?"

Er det slik at en innvandrer må legge fra seg sitt tidligere liv i møtet med det nye, ellers blir han hjemløs i alle leire? Forfatter Brik i "Lazarus-prosjektet" blir i alle fall en slik, en som ikke er hjemme noe sted. Men også han får sin oppstandelse. Hans oppvåkning går gjennom skriften, gjennom romanen han skal skrive.

Uten å ha lest Hemons konkurrenter til topp 5-plasseringen på New York Times' liste, kan jeg si at dette er en uhyggelig sterk roman. Dette er verdenslitteratur på sitt mest aktuelle.