Flamme med boksingel-suksess

For ganske nøyaktig to år siden ble Flamme Forlag etablert av journalistene Nils-Øivind Haagensen og Bendik Wold. Begge med bakgrunn i Klassekampen. Førstnevnte også kjent som poet.

Les: Cappelen Damm etablerer et nytt forlag

Allerede da signaliserte forlaget at de var inspirert av platebransjen. De tre første utgivelsene var tynne fliser av bøker, såkalte boksingler.

– Vi vil virvle opp litt støv, vise at litteratur kan være uærbødig, kameratslig og subjektiv, sa redaktørene til Dagsavisen.

Les: Sjekk ut bloggen til Flamme Forlag

– Smått genialt

Og det er vel nettopp det Flamme Forlag har gjort. To år senere har det lille forlaget opparbeidet seg en fyldig katalog med over 50 utgivelser. Her er det romaner, diktsamlinger, fanziner og ikke minst en rekke boksingler, der både debutanter og etablerte forfattere har fått utfolde seg i det lille formatet.

Én av dem, Frode Grytten, hyller boksingel-idéen til Flamme Forlag.

– Smått genialt. Det tar bort mye av det pompøse ved å gi ut noe, en kan sende noe ut i verden som en test og en utprøvelse. Jeg er jo Smiths-fan, og Smiths var alltid et singel-band, de skydde lenge albumene, så jeg kan gjerne være en singel-mann, jeg, sier Grytten til NRK.no.

Grytten er mest kjent for sine novellsamlinger, men har utgitt boksinglen «Norge og andre dikt» på Flamme Forlag. En annen etablert forfatter, Stig Sæterbakken, har utgitt boksingelen «Ja. Nei. Ja» på Flamme. Han er også svært begeistret for boksingel-idéen.

– Helt strålende. Dette er jo noe som er velkjent fra den uavhengige musikkbransjen. Der finnes det lange tradisjoner for eksklusive limited edition-utgaver. I motsetning til det litterære systemet, hvor det fremdeles tenkes uhyre konvensjonelt når det gjelder format. Det å få en Flamme-singel i hendene, det vekker nesten de samme følelsene som å få klørne i en forseggjort digipack med Death In June, nummerert og signert med gullpenn av Douglas P. Men bare nesten, sier han til NRK.no.

– Ideen springer ut av misunnelse

Men det er ikke bare kjente forfattere som slipper til med boksingler hos redaktørene Haagensen og Wold. I disse dager debuterer Anne Viken skjønnlitterært med singelen «XXX». Tre handlings- og dialogdrevne kortprosatekster om ekskjærester. Hvordan føles det?

– Det føles bra. Du når et stort publikum med kjappe tekster. Et opplag på 500 som blir solgt ut kjappere enn svint er en effektiv måte å nå ut til publikum på, forteller hun til NRK.no.

Og det stemmer. Mange av boksinglene til Flamme Forlag blir utsolgt, noe som betyr at en diktsingel selger mer enn en gjennomsnittlig diktsamling. Men hvordan startet det hele? Hvor kom denne idéen fra?

– Ideen springer ut av misunnelse, egentlig. Vi har alltid likt platesingel-formatet. Syvtommeren. Kunsten å slippe unna med bare noe lite. Det syns vi litteraturen og forfatterne også fortjener, sier Nils-Øivind Haagensen til NRK.no.

– Hva er formålet med boksinglene?

– Å selge dem, så klart. Men også opprette et handlingsrom for forlaget et sted mellom det ltterære tidsskriftet og den ordinære bokutgivelsen.

Fort og gæli

Flamme-redaktørene velger ut forfattere til boksingelserien blant manus de får tilsendt eller at de gir gode forfattere kledelige oppdrag.

Så hvordan opplevde forfatterne Frode Grytten og Stig Sæterbakken å arbeide med singelformatet?

– Som en lettelse. Tar bort presset, det er ikke så farlig å skrive, du kan bare gjøre det, bare hive deg uti det, det er litt pønk, plukke opp gitaren og få det til å si twang! svarer Grytten.

– Jeg forholdt meg spesifikt til formatet da jeg skrev "Ja. Nei. Ja.". Essayet ble skrevet på tre dager. Så jobbet jeg én dag med finishen, etter at Bendik hadde lest manus. Så var teksten ferdig, og tre uker senere forelå den som bok. Og det er det aller fineste med Flamme-singlene, synes jeg, at fort og gæli som arbeidsmetode endelig har fått den statusen den fortjener. Det trengs, i et land hvor nøysomhet, flid og veloverveide valg fremdeles er nærmest urokkelige litterære idealer. Make it fast! svarer Sæterbakken.

En egen Singelklubb

Og produksjonen av singlene går kjapt. Her er det ikke lange trykkerikøer. For når manus er bearbeidet, lages boksinglene for hånd på Flammekontoret.

– Innmaten brekkes på Yokoland, trykkes på CopyCo på Grønland, før de pares, stiftes, strikkes, limes og konvolutteres av redaktørene her på Flammekontoret. Det blir ofte noen lange kvelders reise mot natt, forteller Haagensen.

Forlaget har også startet Singelklubben, en slags abonnementsordning for boksinglene. Medlemmene får singlene i posten så fort de er produsert. Men blant alle disse boksinglene, så er det vel én eller flere som redaktørene i Flamme forlag er ekstra stolte over? Eller?

– Det blir som å rangere egne barn og det får ingen stolte foreldre seg til å gjøre. Vi elsker dem alle.