Anmeldt av Tarjei Skirbekk
Forfatteren av boken ”Einstein. Hans liv og univers”, Walter Isaacson, er ingen hvem som helst i amerikansk offentlighet. Han leder forskningssenteret Aspen Institute i USA, han har vært styreleder i CNN, sjefredaktør i Time Magazine og skrevet flere biografier, blant annet ”Benjamin Franklin. An American Life” (2003) og ”Kissinger: A Biography” (1992). Boken om Einstein lå på topp på den amerikanske bestselgerlisten etter at den kom ut våren 2007. Det er ikke tilfeldig.
Isaacson har nemlig gjort en formidabel jobb med å lese, systematisere og presentere et stort materiale på en lesevennlig og informativ måte. Over nesten 600 sider får vi presentert Einsteins oppvekst, studier, familieliv og forskning. Styrende er Einsteins ærgjerrighet og selvsikre vesen. Han vet at han er laget for noe stort. Isaacson får godt frem at det er Einsteins kombinasjon av intellekt og kreativitet som gjør hans intellektuelle kvantesprang mulig.
Rastløst privatliv
Einstein ble født i 1879 i Tyskland, men reiste til Zürich Polytekniske skole da han var 17 år, og studerte der i fire år. Da han var ferdig søkte han vitenskapelige assistentstillinger over hele Europa, men fikk ingen. Einstein måtte ta seg jobb som lærervikar, før han til slutt fikk jobb på patentkontoret i Bern. Der var han i mange år. Og trivdes. Her tjente han til livets opphold samtidig som han skrev på sine teorier og sin doktorgrad. I Sveits levde han et turbulent samliv med Mileva Maric som han fikk tre barn med, hvorav den første ble adoptert bort. Først etter at han blant annet skrev om den spesielle relativitetsteorien i 1905, fikk han tilbud om vitenskapelige stillinger.
Walter Isaacson har bygd opp boken kronologisk og fletter Einsteins personlige og intellektuelle liv sammen. Tidvis hadde det vært interessant om forfatteren hadde tatt enda et steg ut i samtidshistorien og sett Einsteins virke i samspill med den. Slik kunne leseren ha fått en bedre forståelse av Einstein som en del av sin samtid, samtidig som han var en (ufrivillig) pådriver for de store endringene hans samtid opplevde.
Men Einsteins rastløse og omflakkende liv kommer tydelig frem i boken. Noe ikke minst hans mange statsborgerskap vitner om. I 1896 frasa Einstein seg sitt tyske statsborgerskap for å unnslippe militærtjeneste, og han var statsløs frem til 1901 da han fikk sveitsisk statsborgerskap. Dette statsborgerskapet beholdt han livet ut.
I tillegg ble han en periode østerriksk statsborger (han jobbet i Praha som var under Habsburgmonarkiet) og igjen tysk statsborger da han fikk jobb ved Humboldt universitetet i Berlin i 1914. I 1932 reiste Einstein på studietur til USA og kom aldri tilbake til Tyskland. I 1940 ble han amerikansk statsborger, og han døde i USA i 1955.
Ny virkelighet
Albert Einsteins navn skulle bli synonymt med det ultimate geni. Og det skjedde ikke uten grunn. I nesten tre århundrer hadde Newtons mekaniske univers bygd på absolutte vissheter og lover, og utgjort det psykologiske fundamentet for opplysningstiden og den sosiale orden. I dette universet hadde rommet og tiden en absolutt eksistens uavhengig av legemer og observatører. Gravitasjon var en kraft som masser påvirket hverandre med på en gåtefull måte gjennom det tomme rom. Einstein endret dette.
I en alder av 36 år (1915) presenterte Einstein den generelle relativitetsteorien og foretok dermed en av historiens største revisjoner av våre begreper om universet. Teorien var ikke bare en fortolkning av enkelte data eller en oppdagelse av nøyaktige lover. Det var en helt ny måte å betrakte virkeligheten på.
Med sin spesielle relativitetsteori fra 1905 hadde Einstein vist at rom og tid ikke hadde noen uavhengig eksistens, men isteden utgjorde romtidens vev. Med hans generelle versjon av teorien ble denne sammenvevde romtiden nå ikke bare en beholder for legemer og hendelser. Isteden hadde den sin egen dynamikk som var bestemt av og i sin tur bidro til å bestemme bevegelsen til gjenstander i den.
Krumningen og bølgingen i romtidens vev forklarte gravitasjonen, dens ekvivalens med akselerasjon og, hevdet Einstein, den generelle relativitet som gjelder for alle former for bevegelse.
Einsteins oppdagelser var utvilsomt originale og revolusjonerende. Men hans tanker var bygget på et samspill med samtidens akademiske diskusjoner på et bredt felt. Det prøver også Isaacson å vise i boken.
I 1925 leverte han sine siste bidrag til kvanterevolusjonen. Like etter begynte han å kritisere kvantemekanikken han selv hadde bidratt til for å være ufullstendig. De siste tre tiårene av sitt liv jobbet han for å innordne kvantemekanikken inn i en enhetlig feltteori. Det lyktes ikke. Men over hundre år etter at den spesielle relativitetsteorien ble lansert og over femti år etter Einsteins død, lever hans teorier videre. Og vi lever fortsatt i Einsteins univers.
For lang
Som ofte med amerikanske sakprosabøker, er boken for lang. Den kunne med fordel ha blitt kuttet med en tredjedel uten at den hadde mistet fokus.
Tyskland kommer overdrevet dårlig ut og Einsteins jødiske opphav virker tillagt langt større vekt enn det Einstein selv gjorde. Det er symptomatisk at nesten alle bøkene på den omfattende litteraturlisten er anglosaksiske. En kan også stille spørsmålstegn ved fremstillingene av de vitenskaplige utlegningene i boken.
Men forfatteren har totalt sett klart å forme en god fortelling om Einsteins liv og virke på en forståelig, informativ og leseverdig måte. Og det er en bragd.