Mange av bøkene som kommer ut på norsk i høst handler om dyr. I flere av dem er det dyrenes blikk som har kontrollen over fortellingen. En dyrelitterær bølge er over oss. Forfatterne velger rett og slett dyreblikket.
Cornelius Jakellns har skrevet romanen ”Vougesville” og satt inn en gråmåke som etterforsker hos politiet. Britiske James Lever vakte nylig oppsikt med selvbiografien til kjendis-sjimpansen Cheeta da den ble nominert til Bookerprisen som skal deles ut i oktober.
Leonie Swann har forsket litt på fenomenet dyreblikk i litteraturen. Vi møter henne i en dyrehage i Berlin.
- Jeg tror det kan ha sammenheng med den store interessen for fantasy-sjangeren. Dyrebøker er jo en form for fantasy-litteratur, i og med at det er fortellinger som tar oss litt bort fra den vanlige hverdagen, sier tyske Leonie Swann.
Hun har selv skrevet den internasjonale bestselgeren ”Glennkill”, en kriminalhistorie i klassisk Agatha Christie-stil, om en saueflokk som oppklarer et mordmysterium. Nå er hun i gang med sauekrim nummer to.
- Dyr spiller en viktig rolle i barnelitteraturen, og når grensene mellom barne- og voksenlitteratur viskes mer ut, dukker flere tenkende og snakkende dyr opp i voksenbøkene også, tilføyer Leonie Swann.
King er blackabillyrocker
Måken King i den norske forfatteren og musikeren Cornelius Jakellns nye roman driver ikke bare etterforsking av saker. Han dyrker også en hittill ukjent musikksjanger: blackabillyrock, så intenst at han kaster stoler i været.
Forfatteren, som tidligere har skrevet bøker med fantasytilsnitt, som ”Gudenes fall” og ”Galderhug” har utstyrt sin fjærkledde romanfigur med visse selvbiografiske trekk. Han mener det tilfører noe ekstra når hovedpersonen er et dyr.
- Å skrive om dyr utvider fortellerperspektivet og gir en mer mangfoldig litteratur, sier Cornelius Jakelln.
Hvorfor velger de dyreblikket?
Også romanen ”Karlstad Zoologiska” skrevet av den svenske journalisten og forfatteren Hanna Hellquist er full av pels og poter. Som i en slags Noas ark vokste hun opp med hundrevis av små krypende, kravlende og kvekkende dyr.
SJEKK aller bøkene med dyreblikk!
Kanskje er vår tids miljøengasjement og bekymring for truede dyrearter noe av forklaringen på den nye dyrelitterære bølgen?
Når vi skriver om dyr, skriver vi egentlig mest om oss selv. Eller, er det interessen for dyrs adferd som lokker forfatterne?
* Flere saker om
* Følg NRKbok på