Huset på den andre siden

"Jeg var sju år da vi flyttet hit. Etter en viss alder tror jeg det er umulig å ta et barn ut av marinaden som gjennomsyrer opprinnelseslandet, tørke av det med en papirserviett og så fritere det i et annet land, med et annet språk som skoldhet olje som flår det første språket av. Jeg kom hit rett før den alderen." (s. 17)

Motstridende verdener

Det handler om identitet i Helen Oyeyemis bøker. Om å vokse opp med flere kulturer som konkurrerer med hverandre, med en tro som kolliderer med omgivelsenes forventinger, med en følelse av å være delt mellom to motstridende verdener. For hovedpersonen i "Huset på den andre siden" blir det et alvorlig problem. Maja skaper seg en egen virkelighet i tanken, et hus med fiktive skikkelser, med dører som man kan gå inn og ut av.

Maja er midt i 20-årene og kom med familien til London fra Cuba som jentunge. Mens faren er en rasjonalist som er sjeleglad for å ha bedret livsvilkårene til familien i en fri verden, er moren en såkalt santería, hun er tungt inne i en religion som kaller seg katolsk, men som er preget av afrikansk youruba-tradisjon med en sterkt tilstedeværende åndeverden.

Forvrengt virkelighet

Splittelsen mellom da og nå, mellom der og her, blir uoverkommelig for Maja, som altså maner seg inn i sin egen åndeverden. Det er uhyggelig godt beskrevet i "Huset på den andre siden", en bok som følgelig også blir nokså forvirrende til tider.

Fortellerens synsvinkel skifter fra første til tredjeperson. Midt i et kapittel kan vi bli kastet ut av Majas hverdag som jazz-sangerinne og vordende mor, til "etellerannetstedhuset", der Aya lever i en merkelig symbiose med skikkelser som kanskje er forvrengte speilbilder av hennes egen personlighet.

Original språkbruk

Boken gir stemme til mennesker som lever i utlendighet. "Kan de som har forlatt et land frivillig, fremdeles si at de elsker landet?" er et spørsmål som stadig blir stilt. Oyeyemi beskriver hvordan det er å leve med minner og bilder fra en opprinnelig verden, uten å være i stand til å finne forbindelseslinjer til en ny kulturell og geografisk virkelighet. Brudd og sår forårsaker en vaklende identitet. Kast og byks i teksten understreker svimmelhetsfølelsen, for meg gir faktisk lesningen fysisk fornemmelse av ubehag. Det skal også Oyeyemis sterke, billedrike språk ha æren for.

"Huset på den andre siden" er Helen Oyeyemis andre bok på norsk. Den første boken, "Irakos-jenta", skrev hun som attenåring. Forlagsrettighetene ble solgt for et millionbeløp, og boken ble oversatt til mange språk. Med sin andre roman forfølger Oyeyemi tematikken fra debutboken. Etter mine begreper har hun tatt et stort skritt fremover som forfatter.

"Huset på den andre siden" er oversatt av Mona Lange.