Det er litt av en reise han tar oss med på, 64 år gamle Boualem Sansal. Utgangspunktet for handlingen er en massakre utført av islamister i en landsby i Algerie midt på nittitallet. Derav følelsen av skremmende aktualitet i forhold til de siste ukers hendelser i In Amenas.
Men så drar Boualem oss med inn i en forstad til Paris. Her bor to brødre som er sendt fra Algerie til Frankrike av sin tyske far og algeriske mor for å få seg utdanning. Dette har de lykkes med i varierende grad, men alt blir snudd på hodet når de får vite at foreldrene er blant de drepte.
Søker tilflukt i landsbyen
Når den ene broren reiser hjem til foreldrenes hus, kommer det fram at faren var en tidligere SS-offiser som hadde søkt tilflukt på den algeriske landsbygden.
Begge brødrene skriver dagbøker. Den ene broren går inn i en manisk sannhetssøken, der han forsøker å finne ut alt om farens rolle i nazistenes folkemord. Den andre broren mobiliserer sine muslimske kompiser i nabolaget der han bor til en gatekamp mot alle ytterligående islamister.
Utfordrende dagbokform
På samme måte som Goethes Unge Werthers lidelser overrasket 1700-talls leseren med sin dagbokform, krever også nå dagbokformen litt tilvenning hos leseren. Vi er ikke med når hendelsene skjer, vi får dem fortalt i etterkant gjennom brødrenes dagbøker. Resultatet er en roman som forteller mer enn den viser, og den sier det rett ut. Den yngste av brødrene er ikke i tvil. Dagens islamister som han møter på gatehjørnet i Paris, er samme ulla som den gangs nazister. De er banditter og kjeltringer som rettferdiggjør sine forbrytelser med religion og politikk.
Egypterinners blikk
Men Boulem lar ikke sine to dagbokskrivende brødre rå grunnen helt alene. Innimellom de to dagbokfortellingen kiler det seg også en forfatterstemme. Denne stemmen kommer med kloke betraktninger om hvorfor barn alltid holder dommedag over sine fedre. Boualem skildrer Mubaraks Egypt som en politistat og er heller ikke nådig mot dagens makthavere i Algerie. Her finnes kostelige skildringer av pyntelige, tyske universitetscampuser og lovsanger til egypterinners blikk.
Boulem Sansals bok minner om at den annen verdenskrig også kastet sine skygger over det nordafrikanske kontinentet, og satte sitt preg på regimene som kom etterpå. Men mest av alt er “Min fars hemmelighet” en roman som vil inspirere alle som ønsker å bekjempe religiøs fanatisme – uansett om den skulle gro opp i den nordafrikanske ørkenen, i Norge, eller i en forstad utenfor Paris.
