Her drives bibliotek frivillig

Folkebibliotekene rundt om i landet har blitt lagt ned i stor grad de siste 17 årene. Siden 1995 har 355 biblioteker blitt lagt ned.

• Se også: Frykter bibliotek-døden

Bare i løpet av to år har 40 folkebibliotek blitt lagt ned, ifølge den nyeste statistikken fra Nasjonalbiblioteket, som gjelder for perioden 2009-2011.

Samtidig har nye litteraturhus og kulturbygg sett dagens lys etter hvert som mange folkebibliotek har blitt nedlagt, og flere er under planlegging.

Det at folkebibliotekene blir lagt ned, går særlig ut over unge og eldre mennesker, som har vanskelig for å ta seg frem over lengre avstander til nærmeste bibliotek, mener Marit Eikemo, som er leder for Litteratursymposiet og Litteraturhuset i Odda.

– Dette er særlig problematisk for unge og eldre mennesker, som er avhengig av å ha filialer i nærheten for å kunne bruke de både som møteplass og utlånssted, mener Marit Eikemo.

Savnet kafé, bakeri og bibliotek

Det var nettopp dette som var tilfelle da biblioteket på Veitvet ble lagt ned i 1988 etter nedskjæringer i Oslo-budsjettet.

Mange reagerte sterkt på nedleggelsen, blant dem forfatter Per Petterson, som vokste opp på Veitvet. I et intervju med Aftenposten i 1996 sa forfatteren at han ble «forbannet» da biblioteket ble lagt ned.

I 2012 ble det igjen åpnet et «bibliotek» på Veitvet senter i form av prosjektet Bok på Veitvet.

Bakgrunnen for dette var at initiativtagerne Ulrika Staugaard, Siri Jæger Brudvik, Signe Vasshus, Kathleen Morley og Sinikka J. Olsen var en del av et større sentrumsutviklingsprosjekt igangsatt av Veitvet senter i samarbeid med Bydel Bjerke og Groruddalssatsingen.

Bydelen hadde gjennom en rekke kartlegginger funnet ut at det som folk på Veitvet savnet mest, var kafé, bakeri og bibliotek.

– Gjennom arbeidet med prosjektet begynte vi å diskutere hvordan det delvis tomme senteret kunne fylles med nytt innhold for å bli en attraktiv møteplass i lokalmiljøet, sier sivilarkitekt Siri Jæger Brudvik i Bok på Veitvet.

– En av ideene var at vi kunne lage et bibliotek på litt andre premisser. Vi ble inspirert av lignende prosjekter i for eksempel Tyskland og Israel, hvor man hadde funnet måter å gi lokalsamfunnet lettere tilgang til bøker på, i fravær av et lokalt offentlig bibliotek, fortsetter hun.

I fjor åpnet Bok på Veitvet. Prosjektet blir beskrevet som «en prototype på hvordan steder som har mistet, eller ikke kan få et lokalt bibliotek, kan lage selvorganiserte bibliotekalternativer».

Basert på tillit

Per i dag tar prosjektet form som to bokbord, noen bokhyller, som på sikt skal erstattes av en mer permanent installasjon.

Alle bøkene (cirka 5.000 hittil) er samlet inn via donasjoner og «biblioteket» ligger ubemannet på det overbygde torget på Veitvet senter. Lokale bokfaddere har ansvar for å rydde og passe på at alt er i orden.

– Vi baserer oss på tillit. Folk kan levere og ta bøker som de vil, det er ingen form for registrering. Vi får inn enormt mange bøker; så mange at vi nå har skaffet oss et lager. De fleste kommer tilbake med bøkene, og det er overraskende hvor godt det fungerer, forklarer Brudvik.

– Det blir mer «skattejakt» enn på et vanlig bibliotek, mer som å gå på et antikvariat og lete seg frem.

Hun forteller at det er lokalsamfunnet på Veitvet som benytter seg av tilbudet, mennesker i alle aldersgrupper og med forskjellige typer bakgrunn.

– Veldig mange er utrolig takknemlige for det som er gjort. Folk har kommet bort og sagt at vi har reddet sommerferien deres, for eksempel, folk som av en eller annen grunn ikke har kunnet gå langt for å finne bøker. Det har vært mange rørende tilbakemeldinger, det virker som om folk er stolt over prosjektet, sier arkitekten.

Økonomisk drahjelp

I desember fikk Bok på Veitvet, som også er støttet av Kulturrådet, 200 000 kroner fra Sparebankstiftelsen.

– Pengene kommer vi til å bruke på å lage et bokamfi, lage bokkasser og flere bokbord. Tanken er at dette skal bli et ukommersielt møtested for lokalbefolkningen, hvor man i tillegg til å ta med seg en bok, kan sette seg ned.

– Installasjonene kan også brukes til litteraturopplesning, workshops og lignende, som vi har testet ut med to vellykkede litteraturarrangementer i fjor, deriblant lanseringen av Eivind Hofstad Evjemos siste roman, sier Brudvik

Hun understreker at de fortsatt er i planleggingsfasen.

– De mer permanente bokinstallasjonene vil bygges i løpet våren. Vi ønsker gjerne å involvere lokalbefolkningen i den forbindelse.

• Se også: Ny bokbuss ønskes velkommen
• Se også: Bøker på hjul
• Video: Bokbussen i Soknedal i Sør-Trøndelag har alt det som et moderne bibliotek har
• Video: Bok - og kulturbussen i Sør-Troms nominert til årets bibliotek

Hva om ditt nærmeste bibliotek blir nedlagt, hva ville det bety for deg? Skriv din kommentar i debattfeltet nederst her: Frykter bibliotek-døden .