De to kjente kvinnelige komikerne Linn Skåber og Shabana Rehman innfrir foreventningene om et underholdende show i ”Vi menn” på Oslo Nye Centralteatret. Seks god skuespillere leverer vittige replikker og harmoniske korsanger med bravour. Men vi lærte ikke noe om menn som vi ikke visste fra før. Og det var en svært forsiktig bruk av alvor og smerte.
Deler scenen
På en grå scene som er tom bortsett fra seks pinnestoler og tre lyskastere, står Dennis Storhøi, Johannes Joner, Anders Hatlo, Assad Siddique , Jan Martin Johnsen og Jon Bleiklie Devik. Det glir godt rytmisk når de forteller historien om det første møtet med kvinnen. Slik fortsetter de å dele scenen sittende, gående, snakkende i mobiltelefon mens seks variasjoner av opplevelser gjennom livet glir i en ubrutt tankerekke i nesten to timer.
Dobbel regi
Johannes Joner, som selv spiller i forestillingen og teatersjef Svein Sturla Hungnes har knadd de omfangsrike tekstene og formet dem til et underholdende show.
Noen regigrep er spesielt morsomme. Som når Jan Martin Johnsen mimer en fortelling om pappaene som har pappapermisjon, mens Jon Bleiklie Devik forteller om denne trille og kafe-hverdagen . Johnsen viser også sitt komiske talent som mannlig stangdanser med fuktige lepper.
Liv og underliv
Tekstene åpner både for liv og underliv. Og lek. De seks mennene kler av seg og spiller luftfotball i undertøyet. Og når det blir mål får vi den langsomme playbacken som TV alltid gir. God effekt ved at
ansiktsuttrykk og bevegelser blir tydelige og ekstra dramatiske.
Søt og sensuell er også scenen der Jan Martin Johnsen ligger over fangene til Assad Siddique, Dennis Storhøi og Johannes Joner og snakker om gleden ved å stryke på damer, mens han stryker på et manneben.
Hvilke menn
Dennis Storhøy er machomannen som aldri viser følelser og ikke knytter seg til noen. Men fasaden har små sprekker av og til. Anders Hatlo er han som gjerne skulle vært mer macho, om kona tillot det. Han er overraskende rørende i flere scener i forestillingen. Jan Martin Johnsen er den myke og usikre. Han viser et tydelig komisk talent,.Johannes Joner spiller en mann som er følsom men som ikke orker å snakke om følelser. Joner er spesielt god når hans rollefigur har mistet alt og viser oss hva sinnsyk ro er mens han ler skrallend. Assad Siddique er mannen som trives best når alt er normalt. Og Jon Bleiklie Devik er homofob og militærnekter.
Handler om alt
Det handler om sex, damer, ekteskap, barn, utroskap, skilsmisse, nye ekteskap, følelser og drømmer, forhold til mor og far, og et kjapt hjerteinfarkt. Det meste som menn er og gjør og prøver å få til. Altså flere liv på under to timer. Lett, kjapt og veldig underholdende. Mye lengsel og sårhet overfor damer, Men lite nytt, og mest moro for damene, tror jeg. Jeg ble mest rørt av Anders Hatlo, og av salmen for den tapte far. Der ligger det en sårhet og vonde erfaringer som ikke denne forestillingen gikk nærmere inn på.
De synger godt som kor, vi hører Mr. Sandman, noen toner fra Morgenstemning av Grieg, og en
veldig fin korutgave av Salme for en tapt far.
