Hopp til innhold

Setter fokus på pressefriheten

Journalistorganisasjonen «Reportere Uten Grenser» kunngjorde nylig sin årlige liste over hvor pressefriheten står sterkest og svakest.

Illustrasjonsbilde: Journalist
Foto: Colourbox.no

I år som i fjor er Norge på førsteplass sammen med Island og Luxemburg – mens Eritrea fortsatt er det verste stedet å være for en journalist, ifølge journalistorganisasjonen.

Bare to av de 20 øverste på listen er land utenfor Europa; New Zeland på en delt sjuende plass og Canada på 13. plass.

Frankrike faller fire plasser fra fjorårets liste til 25. plass, mens pressefriheten i Spania (36) og Italia (44) fremdeles lider av politiske problemer og organisert kriminalitet.

USA kommer på både 36. plass (innenriksjournalistikk) og 119. plass (utenriksjournalistikk).

Namibia er, ifølge journalistorganisasjonen, det afrikanske landet med størst grad av pressefrihet, og kommer på 23. plass på listen.

Bulgaria er det dårligste stilte landet fra Europa, og er på 59. plass på grunn av landets problemer med korrupsjon.

«Black zones»

Land preget av voldelige konflikter, Irak (158), Pakistan (152), Afghanistan (156) og Somalia (153), er ansett som ”black zones” for journalister – her er journalister spesielt utsatt for mord, kidnapping, drapstrusler og arrestasjoner, viser rapporten.

Til tross for internasjonal kritikk av myndighetene i Kina, er landet helt nede på 167. plass. «Reportere Uten Grenser» forteller at 2008, året med de olympiske leker, var preget av fengsling av dissidenter og journalister. Iran tar plassen rett over Kina.

Pressefriheten står verst til i Nord Korea (172), Turkmenistan (171) og Eritrea – som er sist på listen med sin 173. plass. Ifølge journalistorganisasjonen forer myndighetene befolkningen med propaganda og isolerer dem fra verdenssamfunnet.

Rapporten om pressefriheten i verden har vært utgitt årlig siden 2001.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters