Filmen om de fire shoppe- og sexglade kvinnene fra New York er årets største kino-hype i Norge. 23.000 billetter er forhåndssolgt, og dagen de ble lagt ut, sto oppstasete jenter i lange køer for å sikre seg plass til den gjeve premieren.
- Jeg tror aldri vi har opplevd maken til interesse for en film, sier Geir Bergkastet, administrerende direktør i Oslo Kino AS til VG.no.
Dedikerte fans verden over har ventet fire år på gjensynet med Carrie, Samantha, Miranda og Charlotte, i en innpakning spekket med vakre klær, sko og ikke minst: menn.
- To timer for lang
Men filmen begeistrer ikke anmelderne:
- Dette føles som å bli fiket i fjeset med en tom designerhåndveske i to og en halv time, skriver anmelder, Espen Svenningsen Rambøl, som fortsatte i lite hyllende ordelag:
- Med en spilletid på 148 minutter er filmen to timer for lang. (…)En time ut i historien sukker Carrie trist, og spør seg selv: «vil jeg noensinne le igjen?». Omtrent på samme tid gjorde denne anmelder akkurat det samme.
Filmanmelder i NRK, Anne Hoff.
Foto: Åserud, Lise / SCANPIXNRKs anmelder Anne Hoff slutter seg til Rambøl.
- Filmen flyter ut og historien blir forbausende tam. Jeg hadde forventet sprekere saker fra disse jentene.
Moteporno
Mengden moteklær, sko og vesker ble for stor også for Anne Hoff.
- Ordet som slo meg da jeg så filmen var ”moteporno”. Det er noe fetisjistisk over hvordan den skal skape begjær og sensuell nytelse ved å omtrent bombadere med alle disse eksklusive designermerkene, sier Holt til Kulturnytt på P2.
- Disse jentene er i ferd med å bli en parodi på seg selv. Det er blitt et forbausende tradisjonelt eventyr, som handler om å bli lykkelig gift og ha så mye penger at du kan kjøpe deg alt du vil. Lykken består i kjærlighet og dyre klær, og de to er omtrent likestilt.
- Store, svulstige ord
Hovedrolleinnehaverne på London-premiere.
Foto: SHAUN CURRY / AFPHeller ikke anmelder Marie G. Aubert er spesielt begeistra.
- Regissør Michael Patrick King har ikke satt seriens befriende humor og griseprat øverst på listen, men bader i stedet i store, svulstige ord og grep som "hvit rose faller til bakken i slow motion til dramatisk musikk".
Hun mener som kollegene i Dagbladet og NRK at filmen blir for lang, og historien for tynn:
- Den forteller fire historier som ikke er sterke nok hver for seg til å bære lengden på to og en halv time. Første del går på tomgang og er en samling løsrevne hendelser og scener som dras ut i det kjedelige. Den siste timen tar filmen seg opp til anselig, ømhjertet underholdning, men det tar for lang tid.
Desperate forsøk
- Det blir ikke noe vakkert gjensyn, mener Kjetil Lismoen.
- De er blitt like middelmådige som alle oss andre, men forsøker desperat å gjenskape sin gullalder på Manhattan.
Sex and the City: The Movie, som den heter også på norsk, har Norgespremiere fredag. Så gjenstår det å se om norske fans deler anmeldernes skuffelse.
