Nekter å tekste norsk film

Bare 3 av 22 norske kinofilmer blir tekstet i år.

En av de 600 000 hørselhemmede som dermed går glipp av brorparten av norske kinofilmer er 18 år gamle Marianne Helgen. Hun går gjerne på kino, men norske filmer må hun se langt etter.

Stenges ute

- Animasjonsfilmer er det verste. Der kan man ikke lese av munnen og det er masse replikker du ikke får med deg.

- Du sitter og anstrenger deg, og når de plutselig sier noe morsomt, bare ler du med. Men det er frustrerende at man ikke får det med seg, sier Marianne.

Marianne er en av rundt 600 000 hørselshemmete her i landet, og beregninger viser at det blir stadig flere. Dokumentarfilmen "Jenter" er en av tre norske kinofilmer med norsk tekst i år. Norske filmer kan få støtte til teksting, men i år som i fjor er det bare 3 av rundt 20 filmer som har søkt om slik støtte.

- Det er uakseptabelt at vi som hører litt dårlig ikke får ta del i de mange bra norske filmene som kommer nå, sier Marianne Helgen.

-Det er mange ganger jeg har sagt nei til å være med på kino fordi man skal se en norsk film.

 

- Tror teksting truer kunsten

Også filmskaper og tidligere leder av Norske Filmregissører, Nina Grünfelt, mener dagens tilstand er langt fra bra nok.

- Det er produsentene som ikke vil ha denne ordningen, det er rett og slett ikke bra for dem.

Grünfelt tror også at regissørene ofte motsetter seg teksting.

- De synes teksting truer kunstverket deres. Og det kan man jo forstå når man som filmskaper lager en film en gang hvert tiende år eller maks hvert femte år.

- Personlig opplever også jeg at jeg i blant ikke får med meg hva som blir sagt både på tv og på kino. Jeg tror ikke det er noe særnorsk fenomen, men når vi lager mer realistisk film, med skuespillere som snakker med dialekt, aksent og slang, er dette blitt mer aktualisert, sier Nina Grünfelt.

Må pålegges å tekste

Støtteordningen til teksting av norske filmer ligger hos bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen, Film og kino. Direktør Lene Løken mener man må tvinge norske produsenter til å tekste.

- Skal denne ordningen lykkes, kan den ikke være frivillig. Man må simpelthen pålegge norske filmer som får støtte fra staten å tekste.

- Må man lovpålegge dette?

- Det behøver man ikke. De fleste norske filmer har jo en betydelig produksjonsstøtte, og det er jo ikke vanskeligere enn at man i regelverket for produksjonsstøtte kan pålegge dette.

- Egoistisk

Marianne Helgen har forståelse for hvordan regissører og produsenter tenker, men synes ikke det er godt nok.

- Jeg skjønner at det kan ødelegge det kunstneriske, men det er jo tross alt vi som kommer for å se filmen. Det er litt egoistisk av filmskapere å si slikt.

Skjemmende tekst

I Kulturnytt i dag møttes Anders Hegre, informasjonssjef i Hørselshemmedes Landsforbund, og Leif Holst-Jensen, generalsekretær i Produsentforeningen, til debatt. Holst-Jensen mener at de tekniske mulighetene for teksting man har i dag kan være skjemmende for film.

 

- Film er et visuelt medium. De tekstingsmulighetene vi har i dag innebærer at det ligger en ramme over bildet som filmskaperne ikke ønsker, sammen med størstedelen av filmseerne.

Holst-Jensen mener det blant annet er derfor støtteordningen for teksting ikke benyttes.

- Det er flere grunner til det tror jeg. Den har også vært markedsført for dårlig internt, og vi har diskutert for lite hva som kan være gevinsten med å bruke ordningen.

Kinoene må etterspørre

Han tror at situasjonen hadde vært annerledes dersom kinoene hadde etterspurt tekstede filmer.

- Det er lett i bransjen å skyve ansvaret fram og tilbake mellom de ulike aktørene. Vi ønsker at våre filmer skal være tilgjengelig for et størst mulig publikum, og vi er ikke dumme i den forstand at vi vil stenge ute de hørselshemmede. Men i hele Europa dubber man filmene og unngår teksting, fordi film er et visuelt medium.

Anders Hegre i Hørselhemmedes landsforbund synes ikke at denne forklaringen holder vann.

Umoderne filmbransje

- På ingen måte. Filmbransjen er i utakt med befolkningen, en MMI-undersøkelse fra i fjor viser at 71 prosent av kinogjengerne er positive til teksting, og at andelen øker når de får vite at 600 000 har nytte av tekstingen.

- Jeg synes det er en umoderne holdning som ikke er i tråd med trenden om universell utforming, nemlig at produkter skal være så tilgjengelig som mulig for alle.

Hegre synes det er rart å bruke det visuelle som argument mot å tekste. Han mener at nordmenn er vant til å se tekstede filmer, og at de ikke lar seg affisere av det.

- Tenk på for eksempel Inland Empire av David Lynch som går på kino nå: det er jo ingen som ser den og er irritert over at den er tekstet. Man er glad for det, så man får med seg innholdet. Og når man nominerer Tatt av kvinnen til Oscar og skal nå ut til verden med den, tekster man den jo.

Nærsynt bransje

Leif Holst-Jensen tror bruk av tekst i Norge først og fremst er et økonomisk spørsmål, og at vi antakelig ville dubbet, hvis vi var en større nasjon. Hegre ser likevel ikke noen annen løsning for å gi mennesker med nedsatt hørsel mulighet til å ta del i kulturen.

- De ønsker å gå på kino med vennene sine og være en del av kulturen. Vårt innspill til dere er jo en kjærlighetserklæring og en omfavnelse: vi vil gjerne se filmene og få tilgang til dem på lik linje med alle andre.

-Bransjen er nærsynt, de sitter og irriterer seg med sine dårlige argumenter. Jeg tror ikke den jevne kinogjenger har noe forhold til disse argumentene.

Holst-Jensen og Hegre ser nå frem til digitaliseringen av kino, som vil gjøre det mulig for den enkelte kino å bestemme hvorvidt man vil tekste eller ikke. Hegre har også tro på at det om litt vil bli lovpålagt å tekste all norsk film.

- Nå kommer det en antidiskriminasjonslovgivning om et år, og da tror jeg det blir slik at alle filmer må tekstes uansett.