- Han var verdens største tenor

LES OGSÅ: Pavarotti er død

NETT-TV: Luciano Pavarotti er død

NETT-TV: - Superstjerne og musikalsk geni

Luciano Pavarotti, verdens mest berømte tenor, døde i morgentimene i dag av kreft, 71 år gammel. Siden august hadde han fått behandling for sykdommen, og i går kveld hadde han familien rundt seg.

- Nådde menneskenes hjerter

Operasjef Bjørn Simensen sier Pavarotti var i en klasse for seg.

- Han var verdens største tenor. Vokalt sett er han uovertruffen. Han er i en historisk klasse med Caruso og Björling. Pavarotti hadde noe som nådde menneskenes hjerter, sier Simensen.

- Symbolet på skjønnsangen

Musikkmedarbeider, og NRKs operaekspert Nina Krohn, slutter seg til den karakteristikken.

- Det var akkurat dette med stemmen. Pavarotti er selve symbolet på den italienske ”bel canto”, altså skjønnsangen. Pavarotti gjorde dette aller best, han fikk det til å høres så enkelt ut. Han kunne kjøre ut sin høye C, gjerne ni på rappen, og kunne få 17 minutters applaus midt inne i en operaforestilling, sier Krohn.

- Åpnet alle slusene

Bjørn Simensen møtte Pavarotti ved flere anledninger. Men det største møtet var under generalprøven før en konsert med Pavarotti på scenen i Den norske opera på Youngstorget.

- Dette var en konsert uten en eneste mikrofon. Under generalprøven åpnet Pavarotti alle slusene og sang helt fantastisk. Han hadde noe som gjorde at stemmen på sitt beste dannet sin egen estetikk. Björling var jo heller ingen stor skuespiller, men når stemmen brukes på den måten som Pavarotti og Björling kunne, så har det en egen estetisk dimensjon, sier han.

Ble best da han sluttet å trene

Luciano Pavarotti var fra utkanten av Modena hvor faren jobbet som baker. Først da Pavarotti var 19 år begynte han å ta sangtimer, noe familien var skeptiske til, forteller Nina Krohn.

- Han trente seg opp med sangpedagog i noen år, men gjorde for mye ut av det og fikk knute på stemmebåndene. Ifølge biografier om Pavarotti var det først da han sluttet å trene at slusene ble sluppet fri, og stemmen la seg på plass. Da kom den skjønne sangen ut. Pavarotti hadde en eksepsjonell fysikk for denne stjernesangen. Han går veldig høyt, og stemmen er veldig rett, samtidig som han har en fløyelsklang, og det er utrolig sjelden, sier hun.

- Et helvete og en primadonna

Bjørn Simensen møtte Pavarotti ved flere anledninger.

- Han var som store kunstnere ofte er: fantastisk hyggelig og utrolig sjarmerende når alt gikk som det skulle, og så var han et helvete og en primadonna hvis det var noe som var galt. Da var det bare å stå på og legge forholdene til rette slik at det løste seg. Poenget er jo å legge til rette for at publikum får den beste opplevelsen, sier Simensen.

Brente broer

Pavarotti var på toppen veldig lenge, nesten helt til han tok farvel i Metropolitan Opera i 2004. Men han hadde også et rykte for å kansellere mange forestillinger.

- Konserten i Frognerparken i Oslo ble litt trist da Pavarotti plutselig måtte bryte midtveis i løpet fordi han ikke var helt på topp. Men det finnes andre historier som er mye bitrere og større enn det. I Chicago ble han nesten saksøkt av Lyric Opera fordi han kansellerte noe sånt som 36 av 40 forestillinger der. Deres 15 år lange samarbeid ble brutt. Også ved operaen Metropolitan måtte

sjefen ut på scenekanten og si at Pavarotti ikke kunne synge. Dette var trist, men det er en pris som berømmelsen må tåle, sier Krohn.

- Færre gode dager

Simensen minnes likevel best de gangene Pavarotti maktet å levere.

- Han hadde færre gode dager etter hvert som han ble eldre. Men han glimtet til. Jeg husker at mange trodde vi hadde gått fra vettet da vi la ut konsertbilletter til 1500 kroner i 1998. Men det er noe helt spesielt med store sangere og vi solgte tusen billetter på under en halvtime. Pavarotti leverte helt fantastisk den gangen, sier han.

- Folkeliggjorde operakunsten

 Krohn mener at Pavarotti er den som har gjort mest av alle for folkeliggjøringen av operakunsten.

- Pavarotti var selve symbolet på den folkelige operasanger. I 1993 sang han med Kringkastingsorkesteret i Spektrum for 8000 mennesker, og videre i Globen i Stockholm for 13 000 publikummere. Han sang Verdis requiem, et tenorparti som tar ca seks minutter. Publikum var over seg av begeistring, sier hun.

Simensen jobbet med Pavarotti på akkurat det prosjektet. På et tidspunkt tok operastjernen Simensen til side og sa:

- Jeg liker prosjektet, jeg liker deg, og jeg liker pengene.