Vil redusere antallet deltidsbrannsjefer

– Det betyr ikke at vi skal sentralisere brannvernet og ta vekk de små stasjonene, for dette er det fremste suksesskriteriet til lokal brannberedskap i Norge.

Geir Thorsen i Norsk brannbefals landsforbund er klar i sin sak når det kommer til hvordan man skal legge den nasjonale brannvern-kabalen.

De siste to ukene har NRK hatt en artikkelserie om brannberedskapen i Norge.

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) har avdekket mangler ved fire av fem brannvesen i Norge. I tillegg mangler halvparten av Norges 8.500 deltidsbrannfolk grunnutdanning fra Norges brannskole.

Også i desember 2013 gav DSB ut en brannstudie som blant annet underbygger påstanden om at kompetansen rundt brannvern er for lav ute i distriktene.

Thorsen mener feilen ligger i lederstrukturen.

• LES OGSÅ: Fire av fem brannvesen har store avvik
• LES OGSÅ: – Brannvesenet må få grunnutdanning

Kan få for lite ressurser

– I dag har man en brannsjef i hver enkelt kommune som ofte jobber i 10–15 prosent stilling. Da kan det være vanskelig å få tid og ressurser til å oppfylle de statlige kravene til brannberedskap, sier Thorsen.

Han sikter blant annet til avvikene som DSB avdekket i sin siste tilsynsrapport, der 184 av 232 brannvesen i Norge hadde mangler. Dette gikk særlig ofte på manglende Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), samt opplæring av deltidsansatte.

Det betyr at en rekke kommuner ikke har fullgod oversikt over risikobildet i sin kommune.

– Dette er alvorlig, ettersom kommunene får tildelt ressurser ut ifra sine behov. Hvis en kommune ikke har kartlagt risikobildet, så kan man få feil dimensjonering av brannberedskapen i sitt distrikt, sier Thorsen.

(Saken fortsetter under bildet)

IUA-modellen

Løsningen – slik Thorsen ser det – må bli å kjøre en mer regional organisering av brannberedskapen. Det vil si at man bør fjerne kommunale brannsjefer med små stillingsbrøker, og heller ansette slike ledere på fulltid, slik at de kan dekke flere kommuner.

Thorsen mener man må se til modellen som blir brukt av det såkalte Interkommunale utvalget mot akutt forurensning (IUA), der flere kommuner jobber sammen om eventuelle katastrofer.

– Jeg tror denne modellen vil være lettere å selge inn politisk, enn at man eksempelvis skal ha et fylkesbrannvesen. Kommunene har allerede sett at IUA-ordningen fungerer.

• LES OGSÅ: – Manglende brannkompetanse kan koste dyrt
• LES OGSÅ: – Sønnen min spurte «skal vi dø nå, pappa?»

– Vil skynde seg langsomt

Status i dag er at brannstudien som kom i desember, samt den store politianalysen, utgjør en stor del av regjeringen sitt vurderingsgrunnlag når de nå skal bestemme den fremtidige organiseringen av brannvernet.

I tillegg blir den fremtidige kommunestrukturen et sentralt spørsmål i denne debatten. Rett før valget foreslo analyseselskapet NIVI å redusere antall kommuner fra 428 til 105.

– Vi snakket med statssekretær Hans Røsjorde i Justis- og beredskapskomiteen for tre uker siden. Han sa at de ønsker å skynde seg langsomt, og se brann, politi, helse og nødnett under ett, før de tar en avgjørelse, sier Thorsen.

Hovedgrunn for suksess

Direktør for brann og redning, Anne Rygh Pedersen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sier til NRK at hun er helt enig med Thorsen på flere punkt.

– Det at vi kan få flere brannsjefer, beredskapsledere og ledere for brannforebygging i heltidsstillinger er en av suksesskriteriene, mener vi. Det handler om å få personell med kompetanse og erfaring i dedikerte stillinger, sier Pedersen.

Hun vil ikke spå når disse endringene eventuelt vil tre i kraft, og sier som Thorsen at de ligger til politisk behandling sammen med blant annet politianalysen.

– Men vi har allerede sett at brannvesen i flere regioner har innført endringer på lokalt nivå, for å oppnå effektene som blir trukket frem i brannstudien. I Nedre Romerike har de eksempelvis slått sammen fire brannvesen allerede, sier Pedersen.

– Er det noen fare for at små utkantkommuner kan bli oversett dersom brannvesenet regionaliseres, med brannsjefer som skal dekke flere kommuner?

– De effektene vi har sett tyder på det motsatte. Med en brannsjef som er 100 prosent dedikert i fulltidsstilling, tror jeg heller det blir lettere å se både de små og de store delene.