Våknet opp til branninferno

Hopp til innhold

De siste to ukene har NRK skrevet om brannberedskapen i Norge.

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) har avdekket mangler ved fire av fem brannvesen i Norge. I tillegg mangler halvparten av Norges 9.000 deltidsbrannfolk grunnutdanning fra Norges brannskole.

Manglende grunnopplæring til tross - Øyvind Hoel og resten av familien i Valldal priser seg lykkelig for brannmannskapenes snarrådighet da de opplevde branninfernoet natt til 1. mars 2009.

LES OGSÅ: Fire av fem brannvesen har store avvik
LES OGSÅ: Klinge: – Brannvesenet må få grunnutdanning

Sjokkerende syn

Klokken er halv seks om morgenen, og vinteren holder fortsatt et stramt tak rundt den vesle bygda på Sunnmøre. I huset, som ligger tett opptil det familieeide sagbruket, sover familien Hoel uforstyrret.

Brått våkner Øyvind av en lavmælt knitring.

– Først ble jeg liggende, men da knitringen ble mer intens, sto jeg opp og gikk bort til vinduet.

Synet som møtte han var sjokkerende. Midt i det ulmende mørket slikket et fyrtårn av ild, flammer og inferno opp mot himmelen. Kun et steinkast fra bolighus og fjøs sto familiens sagbruk i lys lue.

– Det gikk kaldt nedover ryggen på meg, og jeg gikk inn i en sjokktilstand. Jeg husker den ene sønnen min sto i vinduet og spurte meg: «skal vi dø nå, pappa?».

Galskap

I en rasende fart sprang Øyvind ned til sagbruket, og knuste en rute til for å ta seg inn i kontoret som ennå ikke hadde blitt fortært av flammene.

Tankene var nesten like kaotiske som tilstandene. Redde papirer, bil, traktor, alt som er viktig. Hender og knær fulle av glasskår. Blødende. Galskap.

– Jeg kastet mest mulig ut av vinduet, mens jeg hørte det eksploderte i rommet 5–6 meter unna meg. I ettertid har jeg tenkt at det var galskap å gjøre dette, men i en slik situasjon klarte jeg ikke å tenke rasjonelt, sier Øyvind.

I nærheten var også et fjøs fylt med buskap. Nå var gode råd dyre.

(Saken fortsetter under bildet)

Unngikk katastrofale skader

I det fjerne kunne Øyvind skimte brannvesenet sine blålys skjære gjennom nattemørket.

– Jeg sprang ut på veien, men det føltes som en evighet før de kom frem. Den dag i dag husker jeg fortsatt hvordan jeg ukontrollert hoppet opp og ned mens det hele pågikk.

Ren panikk ble møtt med nødetatenes spørsmål: «hvor får vi tak i vann?». Heldigvis rakk brannvesenets 1.000 meter lange slange akkurat ned til den nærmeste elven, slik at mannskapene kunne starte slokkingen.

Til tross for rask respons, stod sagbruket ikke til å redde. Øyvind er likevel overbevist om at skadene kunne blitt katastrofale dersom det lokale deltidsbrannvesenet ikke hadde vært i nærheten.

– De gjorde en ekstremt viktig jobb, i en situasjon som man aldri har drømt om å havne i.

Profesjonelle deltidsbrannfolk

Totalt har DSB avdekket avvik hos 184 av Norges 232 brannvesen. Også i desember 2013 gav organisasjonen ut en brannstudie som blant annet underbygger påstanden om at kompetansen rundt brannvern er for lav ute i distriktene.

Både brannsjefer, politikere i Jusist- og beredskapskomiteen på Stortinget, samt forsikringsselskaper har kommet på banen, og krevd at deltidsbrannmannskapene i Norge får opplæringen som kreves.

Fra Øyvind sitt ståsted, priser han seg bare lykkelig for at det var tilstrekkelig med frivillige brannmannskaper tilgjengelig den skjebnesvangre natten for fem år siden.

Han forteller at det ikke fantes et gram tvil, ubesluttsomhet eller uvisse hos mannskapene den gangen.

– De var utrolig profesjonelle, og fremsto som gjennomdrillet på slokkingen. De satt til og med én mann kun til å passe på meg, som var i sjokktilstand, sier han.

Brannårsaken ble etter hvert avdekt: en feil i flisfyringsanlegget, som sto i sentrum av sagbruket.

LES OGSÅ: – Mange hus må rives grunnet feil slokketeknikk
LES OGSÅ: Mangel på vaktordning kan koste liv

(Saken fortsetter under bildet)

– Det rene ragnarok

Først nå – ganske nøyaktig fem år etterpå – har Øyvind kommet à jour med driften av sagbruket igjen.

En lang prosess med forsikringsoppgjør og bygging av driftslokaler har kommet til en ende. Men selv om verdiene har kommet til rette, sliter familien fortsatt med de følelsesmessige sårene fra hendelsen.

– Ungene snakker fortsatt om brannen, og vil nok bære minnene med seg resten av livet. Selv får jeg enkelte glimt nå og da. Utelampene mine har et gult skjær som kan bringe meg tilbake til brannatten, men det har blitt bedre med årene.

I dag har familien et slavisk forhold til alle forskrifter og råd som forebygger brann. Å miste levebrødet enda en gang er et mareritt Øyvind aldri vil gjenoppleve.

– Det er fryktelig mye følelser involvert i å miste en bedrift man har brukt så lang tid på å bygge opp. Dette kan ta årevis, men så kan alt være tapt på få timer. Det er det rene ragnarok.