Også forsikringsselskapene Gjensidige og Tryg reagerer på at halvparten av Norges 9.000 brannfolk mangler grunnutdanningen fra Norges Brannskole.
Ifølge DSB er det også funnet avvik hos fire av fem brannvesen i Norge. Dette er ifølge deres seneste tilsynsaksjon, og innebefatter spørsmål om kompetanse, bemanning, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) m.m.
Odd A. Rød i forsikringsselskapet Gjensidige.
Foto: GjensidigeOnsdag morgen sa blant andre Jenny Klinge i Justis- og beredskapskomiteen på Stortinget at det er avgjørende å frigjøre nok politisk kraft til at alle mannskapene kan få opplæringen DSB krever.
Nå sier fagdirektør Odd A. Rød i Gjensidige at manglende kompetanse kan koste dyrt når brannen er er faktum, og forsikringsoppgjøret står for tur.
- LES OGSÅ: Fire av fem brannvesen har store avvik
- LES OGSÅ: Klinge: – Brannvesenet må få grunnutdanning
Feil slokketeknikk
– Vi ser dessverre mange ganger at hus med relativt små brannskader må rives, fordi det er brukt så mye vann i slokningsarbeidet at materialet har fått vannskader. Dette har med slukketeknikk og manglende kompetanse å gjøre, sier Rød.
– Hva tenker du om at halvparten av Norges deltidsbrannkorps ikke har grunnutdanning?
– Nei, det er slett ikke bra. For dem som skal ut og slokke en brann så må det være ille å skulle våge å gå inn i et hus i flammer. Det vi er opptatt av er at brannfolkene må komme raskt til stedet, slokke effektivt, samt redde de verdiene som er mulig å redde, sier Rød.
Han sier at kompetanseheving vil bidra til å få ned brannskadene som selskapene betaler for, og understreker at disse skadene også forårsaker samfunnskostnader.
Når sekundene teller
– Forskjellen mellom en litt brannskadd bolig og en totalskadd bolig kan utgjøre mange millioner kroner, sier Ole Irgens i forsikringsselskapet Tryg.
Ole Irgens i Tryg Forsikring er av samme oppfatning, og sier det er viktig å ha rett kunnskap på rett sted til rett tid når brannen oppstår, og hvert sekund teller.
– Forskjellen mellom en litt brannskadd bolig og en totalskadd bolig kan utgjøre mange millioner kroner. Det viktigste er å begrense skadene, slik at konsekvensene blir minst mulig, sier Irgens.
Mangler grunnutdanning
Onsdag 19. mars offentliggjorde DSB en tilsynsrapport som trakk frem mangler ved mindre avdelinger i brannvesenet – først og fremst i kommuner der beredskapspersonellet dekker færre enn 10.000 innbyggere.
– Resultatene av tilsynsaksjonen viser store mangler i kompetanse og bemanning i det forebyggende arbeidet, særlig hos de minste brannvesenene, sier avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i DSB i en pressemelding.
Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) hadde opprinnelig et mål om at alle deltidsbrannmenn skulle ha grunnutdanning innen 2012. Denne fristen er nå satt til 2016, men de innrømmer at de ikke vil klare å holde denne heller.
Foto: Roald, Berit / NTB scanpixTotalt er det avdekket avvik hos 184 av Norges 232 brannvesen.
Også i desember 2013 gav DSB ut en brannstudie som blant annet underbygger påstanden om at kompetansen rundt brannvern er for lav ute i distriktene.
Har bevilget penger
Organisasjonen har tidligere uttalt til NRK at det er bevilget 36 millioner kroner til kommunene i Norge, slik at de selv kan kjøpe regional og nasjonal opplæring av sine mannskap.
Disse midlene er likevel ikke øremerket, og Geir Thorsen i Norsk Brannbefalsforbund har sagt at mange kommuner bruker disse midlene til andre ting.
Avdelingsleder Hans Kristian Madsen i DSB var klar i sin tale om denne praksisen.
– Den skyter jeg rett tilbake til kommunene. Det er deres eget ansvar å sørge for at pengene blir brukt til det de er ment for – nemlig opplæring av brannmannskap.
Også parlamentarisk leder i FrP, Harald Tom Nesvik, uttalte at det er kommunenes eget soleklare ansvar å forvalte pengene på en rettskaffen måte, og bruke dem til tiltenkte formål.
På den vesle øya Fjørtoft på Sunnmøre har under halvparten av de ti brannmannskapene grunnutdanning. – Det er «learning by doing» her ute, sier deltidsbrannmann Tore Fjørtoft.
