Slik blir Norge med 105 kommuner

5 av 7 partier på Stortinget vil slå sammen kommuner med ulike grader av tvang. Slik kan Norge bli seende ut dersom man kutter antall kommuner til en fjerdedel.

Ingen av partiene på Stortinget er imot kommunesammenslåinger, men SV og Senterpartiet mener det må skje etter ønske fra kommunene selv. De siste ti årene har seks kommuner valgt å slå seg sammen med naboen.

Den går for sakte, mener Frp, Høyre, KrF, Venstre og Ap. Disse partiene vil også fremme frivillige sammenslåinger, men utelukker ikke bruk av tvang. De åpner derfor for at regjeringen og Stortinget skal bestemme hvor mange kommuner Norge skal bestå av.

NRK har derfor utfordret analyseselskapet NIVI, ett av Norges mest brukte analyseselskap innen kommunestruktur, til å lage en skisse til hvordan kommunekartet kan se ut etter omfattende sammenslåinger.

Vil fjerne 3 av 4 kommuner

NIVI foreslår et dramatisk kutt i antall kommuner – fra 428 til 105. Altså vil 75 prosent av dagens kommuner bli lagt ned og slått sammen med nabokommunene.

NIVI har jobbet ut fra kriterier om at hver kommune skal ha minst 10.000 innbyggere og et klart regionsenter.

– De som sogner til samme tettsted bør bo i samme kommune, mener utreder Geir Vinsand i NIVI.

Den minste kommunen på Vinstads kart heter Setesdal og har 7000 innbyggere. Største kommune blir fortsatt Oslo slik vi kjenner den i dag. Men utenfor Oslo foreslås 11 storbykommuner med over 100.000 innbyggere.

– For mange «robåt-kommuner»

Vinsand ønsker at Stortinget lager lignende prinsipper for hva slags kommuner Norge skal ha. Ut fra disse kriteriene bør kommunene få frihet til å velge partnere selv.

– Vi kan ikke opprettholde mikrokommuner på kysten. Det er Stortingets forbannede plikt å ta ansvar for landets administrative inndeling, mener Vinsand.

Han peker på at det har skjedd mye med infrastrukturen i Norge siden kommunegrensene sist ble endret drastisk på 60-tallet.

– Vi har fortsatt rene «robåt-kommuner» som rammer inn en fjord, og halvøyer som er delt opp i fem-seks-sju kommuner, og oppdelte øyer som i dag har fått full kommunikasjonsutbygging, sier Vinsand.

Tunnel = sammenslåing?

Han nevner Bokn i Rogaland og Modalen i Hordaland som eksempler på kommuner som ble «spart» på 60-tallet, men som nå er er modne for sammenslåing.

– Skal det være slik at dersom man får bro eller tunnel så mister man kommunevåpenet?

– Jeg synes det er en helt naturlig diskusjon. Bjarkøy kommune har gjort det rette. De sier at «får vi bro, så blir vi en kommune sammen med Harstad». Det burde vært et nasjonalt prinsipp at man drøftet det i slike situasjoner, mener Vinsand.

Mye «one man show» i kommunene

Det viktigste argumentet for å slå sammen små kommuner er å få et bedre tilbud for de svakeste gruppene, som barnevernsbarn, rus- og psykiatripasienter, mener Vinsand.

– Vi er delvis rystet. Hvert eneste år finner vi barnevernstjenester med kun noen få årsverk. 16 kommuner i Nordland hadde 1-2 årsverk i barnevernet i 2010. Vi ser også bittesmå fagmiljøer innen landbruk og byggesaksbehandling. Det er svært mye «one man show» i kommunesektoren. Å ha ni byggesaksforvaltninger innen et kvarters reisetid er galskap, mener analytikeren.

– Oslo er vårt flotteste lokaldemokrati

Men selv om han mener små kommuner bør slås sammen, skåner han heller ikke det sentrale Østland:

– Vi foreslår å la Oslo være som det er, men etablere Vestregionen, Follo og Øvre og Nedre Romerike som storkommuner. Alle kommunene på Øvre Romerike, unntatt Eidsvoll, er fra 1837. Siden da har vi fått hovedflyplassen i Ullensaker og en eventyrlig vekst. Denne enorme tettstedsutviklingen kan ikke skje etter modell fra prestegjeld på 1800-tallet, mener Vinsand.

Han ser for seg at de nye storkommunene skal ha fulle fylkeskommunale oppgaver, slik Oslo har i dag. Han ser også for seg at det kan opprettes selvstyrte «bydeler» etter modell fra Oslo.

– Oslo kommune er det flotteste lokaldemokratiet vi har, hvor desentraliseringen er maksimal. I Oslo er bystyret ansvarlig for hele det 13-årige skoleløpet, ikke bare grunnskolen som andre kommuner, utbroderer Vinsand.

– Sammenslåing er solidaritet

Han mener sammenslåing med store bysentra også handler om solidaritet

– Vi kan ikke isolere rikingene oppe i åsen i en egen kommune. Dersom egoistiske kommuner ikke tar ansvar for bykommunens samlede utvikling, står vi overfor et kjempeproblem, mener Vinsand.

– Du skjønner at det blir bråk av dette?

– Ja, på kort sikt. Men på lang sikt tror jeg man kan skape begeistring. Dersom storsamfunnet sier at de står bak f.eks Valdres kommune, tror jeg det blir spennende å bygge opp nye strukturer.

– Dere foreslår ofte at en by skal sluke kommunene rundt?

– Ja, noen steder. Men du kan også se at vi ikke gjør noe med Oslo og Bergen. I stedet vil lage tre-fire sterke regionkommuner i Akershus og tilsvarende tre regionkommuner rundt Bergen. Vi vil også lage Grenland kommune, og slå sammen Sarpsborg og Fredrikstad.

– Kommer mye vondt ut av tvang

Dagny S. Hausken
Foto: NRK

Dagny Sunnanå Hausken, Sp-ordfører i Rennesøy kommune, er ikke begeistret for forslaget om å slå sammen Rennesøy med Stavanger, Sola, Randaberg, Kvitsøy, Finnøy, Sandnes og Gjesdal, til en kjempekommune med 253.414 innbyggere.

– De bør ta seg en tur og snakke med folk, og ikke bare sitte i Oslo og tegne kart, sier ordføreren om NIVI-analytikerne.

– Det er mange som har tegnet nye kommunekart, så dette er bare nok et forslag, sier Hausken.

Hun mener kommunesammenslåing skal være frivillig.

– Sammenslåing må det skje naturlig ved at kommunene ser seg tjent med det. Det kommer mye vondt ut av tvang, og jeg tror egentlig ikke folk ønsker det. De fleste innbyggerne her har en identitet vi vil ta vare på.

– Blir aldri ferdige uten tvang

Gro Skartveit
Foto: NRK

I nabokommunen Finnøy, har derimot ordfører Gro Skartveit (Venstre) ombestemt seg når det gjelder sammenslåing.

– Jeg har vært skeptisk, men nå mener jeg absolutt at vi må starte en prosess for sammenslåing. Stortinget bør umiddelbart bestemme seg for veien videre. Vi kan ikke holde kommunene for narr lenger, mener Skartveit.

Men hun ønsker slett ikke et Stor-Stavanger, slik NIVI skisserer.

– Jeg ser for meg at vi går sammen med Rennesøy og Randaberg. Vi er jordbrukskommuner som har mye til felles. Vi har et godt tjenstetilbud i dag, men sammen kan vi bli enda bedre. Det vil også bli lettere å skaffe gode ledere og fagfolk, tror Skartveit.

– Kan du også leve med et innslag av tvang?

– Stortinget må lage klare grenser og gi oss god tid til å tilpasse oss. Om vi skal sitte i hver vår kommune og bli enige om hvor rådhuset skal ligge, blir vi aldri ferdige, sier Skartveit.

Les mer om stortingsvalget