Denne fremstillingen preget ordfører i Kristiansund, Kjell Neergaards saksfremstilling under rettssaken i Inntrøndelag tingrett tirsdag. Frem til denne dagen hadde folk i Kristiansund hatt tillit til prosessen rundt valg av tomt for det nye, felles sykehuset.
– Astrid Eidsvik gjennomførte en prosess der vi alle ble involvert. Men fjerde desember blei alt snudd på hodet, sa Neergard.
– Mistet tilliten
Denne dagen fratrådte Astrid Eidsvik stillingen som administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal med øyeblikkelig virkning. Hun gikk av da hun mente hun ble overkjørt i sykehussaken. Hun gikk inn for Storbakken i Kristiansund, mens hun følte et press for å innstille på Hjelset i Molde.
– Jeg skjønte det med en gang. Da hun kom med sin begrunnelse kokte det på Nordmøre. Vi mistet tilliten til prosessen. Ei uke senere gikk ti tusen mennesker i tog, med krav om at saken måtte utsettes, sa Neergaard.
Neergaard hevdet at alle argumenter og forhold i saken ikke har vært vektet grundig nok. Han trekker blant annet frem beredskapen i Norskehavet.
– I stedet for at Nordmøre og Romsdal skulle samles har vi fått større splittelse, sa Neergaard.
– Uro i administrasjonen
Ola Strand ble styreleder i Helse Midt-Norge da tidligere styreleder Marthe Styve Holthe trakk seg. Han avviser at han ble plassert inn i denne posisjonen fordi han støtte Hjelset. Styve Holtes avgang knyttes opp mot striden rundt daværende administrerende direktør Trond Michael Andersen.
– Jeg var kjent med at det var uro i administrasjonen, selv om jeg ikke var involvert i prosessen. Jeg ser ikke noen sammenheng mellom lokaliseringsstriden og Andersens avgang. Men jeg ser sammenhengen mellom uroen i administrasjonen og Andersens avgang, sa Ola Strand.
– Fryktet kollaps i Molde
Strand tegnet bilde av en langvarig prosess før han endte opp med et standpunkt i sykehussaken. Han forklarte at han brukte erfaringene fra annet styrearbeid, og la stor vekt på hvilket faktorer det knyttet seg størst risiko til.
– Standpunktet modnet over tid. Det rullet på med nye opplysninger. Vi fikk tilgang på et omfattende underlag. Det er umulig å si når jeg bestemte meg for Hjelset. Idéfaserapporten viste at det ikke var noe soleklart valg, og at det kom til å bli en krevende beslutning, sa Strand.
Strand avviste en rekke ganger at han hadde bestemt seg for Hjelset på forhånd. Kristiansund kommunes advokat kjørte Strand en rekke ganger på spørsmålet om han hadde bestemt seg på forhånd, og i hvor stor grad Strand hadde medvirket direkte i administrasjonens saksforberedelser.
Men for Strand var det frykten for at Molde-miljøet skulle kollapse i tiden mellom vedtaket var gjort til sykehuset sto ferdig som ble utslagsgivende.
– Det var voldsomme krefter i sving. Det var skremmende. Etter hvert jobbet jeg med to forhold ut fra en risikobasert vurdering. Til slutt var det håndteringen av interimsfasen som sto igjen. For meg var dette et høyrisikoelement. Den største risikoen var knyttet til om Molde-miljøet kollapset.
– Naturlig med uenighet
Ola Strand hevdet at sykehussaken er belyst på best mulig måte. Men han la ikke skjul på at det var uenighet i organisasjonen.
– Jeg og Astrid Eidsvik var uenige. Og jeg er vant til at det kan være uenighet i slike prosesser. For meg var det helt naturlig at det var uenighet i en så stor og viktig sak. Vi nærmet oss veldig en konklusjon. Og vi mente det var viktig å komme frem til en enighet. Men om vi ikke ble enige var jeg tydelig på at man kunne ha to innstillinger, sa Strand.
– Behov for mer samhandling
I tillegg til frykten for kollaps i interimsfasen var Strand opptatt av økonomi. Han mener at bedre samhandling mellom sykehusene i Midt-Norge er avgjørende for å få økonomien på rett kjøl.
– Vi var avhengige av at vi klarte å skape økonomi i Helse Møre og Romsdal for å løfte dette sykehuset. Vi er fortsatt bekymret for økonomien. Ved å legge sykehuset nært Ålesund kunne fagmiljøene samarbeide. Samhandling er viktig. Mangelen på samhandling i hele Helse Midt-Norge er en av årsakene til at vi sliter økonomisk.
Ola Strand avviser at Eidsvik ble presset til å gå av. Han hevdet at Astrid Eidsvik kunne ha valgt å bli sittende.
– Det var fullt mulig å legge frem ulike innstillinger. Hun hadde gjort et solid stykke arbeid, og det var trist at hun valgte å gå av, sa Strand.
