Du vet sikkert hvordan det er: Du spiller et spill til du kjenner hver krok, hvert eneste triks og knep, hvert eneste kart som din egen bukselomme. Der er jeg med Battlefield 1942. Det er ikke så mange månedene siden jeg installerte det på nytt, for å mimre litt. Dessverre var det nær håpløst å finne noen å spille med, den gangen.
Slik er det ikke nå med Battlefield 1943. Dette er altså en remake av tre kart i stillehavsregionen. Iwo Jima, Guadalcanal og Wake Island. Den mest markante forskjellen er at det nå spilles på Xbox 360 og Playstation 3, og ikke PC som i mine glansdager. Men ellers er det mye likt. Topografien er den samme, våpnene er stort sett de samme, kjøretøyene er de samme, og det er like variert som det en gang var.
Kompis i troppen
Det er et reint flerspillerspill det er snakk om. Her går du inn i kampen enten som amerikansk soldat eller på den japanske siden. Og er du ekstra heldig, så er det noen kompiser som spiller samtidig med deg, og du kan spille i samme tropp som dem. Du velger selv hvilken klasse du spiller med, scout, infanteri eller rifleman, som hver har sine spesielle ferdigheter og våpen.
Battlefield 1943 ble til litt ved en tilfeldighet. Utviklerne i svenske Dice lekte seg med prosjektet mellom andre større titler. Etter hvert så de at Battlefield 1943 hadde blitt såpass bra at det var verdt å gi det ut. Med tre kart og det som kan beskrives som et lite spill, ble de tvunget til å tenke litt annerledes i forhold til distribusjonen av spillet. Løsningen ble å gi ut spillet kun for nedlastning, som er fikset nå.
Spillet ligner veldig på sin forgjenger, og det er det selvsagt meningen at det skal. Det at det du spiller det på TVen din med konsoll, gjør at det er vanskeligere å orientere seg, og at det er noe vanskeligere å bli skikkelig god.
PS! Når det er gjort mer en 43 millioner kills på konsollversjonene, så låses et fjerde kart opp; Coral Sea. Dette kartet blir tilgjengelig ved release i PC-versjonen (kommer i september).
(Saken fortsetter under videoen)
Det grafiske har blitt mer glossy på konsoll. Det krever mer av deg å få full kontroll på din spiller enn det gjorde i sin tid på PC, men det oppleves som bra at det faktisk ikke er for lett å få tatt rotta på en medspiller. Desto større er gleden de gangene du får det til.
Battlefield 1943 er blitt et flott spill. Dette er overhodet ikke venstrehåndsarbeide fra Dice. Spillet har en ganske vanskelig mestringskurve, men slik må det nesten være. Å fly er nesten frustrerende vanskelig, og det kommer nok ikke til å bli kamp om flyene før PC-versjonen kommer av spillet. Battlefield-serien har alltid vært med fokus på flerspiller, og slik er det i dette spillet også. Og det er også da spillet er i sitt ess; de gangene du sammen med andre klarer å ta ut en tanks, eller kapre et flagg.
Da kan lykkefølelsen være så stor at småhåra reiser seg på ryggen.
