Kameramann i Sotsji

Pressefolkene får stå i fred ved OL-ilden, midt i Olympic Park, selv om det er fullt kjør i de ekstravagante ishallene som omringer plassen. – Det er veldig overraskende, sier reporter Stepan Sokol i tjekkiske TV Nova.

Foto: Mads Nyborg Støstad / NRK

Slik er Putins OL-ødemark

SOTSJI (NRK.no): Russerne har invitert til 300 milliarders OL-fest, men det er bare pressen som har møtt opp - ikke gjestene.

– Hvor er alle sammen? spør Erik Hunder forbauset.

NRK.no har lett rundt i Olympic Park i en time når vi finner våre første nordmenn – i dokøen. Det er bare én person i køen, så det er lett å oppdage lua i rødt, hvitt og blått.

– Det er nesten litt rart. Vi trodde det skulle være kø overalt, men her er det jo ingen. Vi har bare møtt andre norske én gang, sier familiefaren mens han skuer utover det olympiske området.

Familien til PK Hunder

Norske tilskuere er såpass sjeldne i OL-byen at russere vil ta bilde av dem.

Foto: Mads Nyborg Støstad / NRK

OL er i full gang i flere av de spektakulære ishallene rundt oss, men det er mer asfalt enn mennesker å se. Av de få personene som trasker rundt, går de fleste av dem i spraglete Sotsji-uniformer. En stor andel er pressefolk, en liten andel er russere, og noen veldig få er utenlandske tilskuere.

«Party Rock Anthem» av LFMAO dunker utover området, men ingen danser. Slik er Vladimir Putins OL.

  • Billedgalleri - tomheten i Olympic Village:

Hvorfor kommer ikke publikum?

Det var kanskje ikke tomme asfaltplasser Putin så for seg da russerne pøste inn over 300 milliarder kroner - mer enn prislappen på alle andre vinter-OL til sammen - for å lage tidenes beste vinterleker. Så hva har skjedd?

1) Det er dyrt

Det første problemet er at tilskuerne ikke har like dype lommer som Russland – det er rett og slett veldig dyrt å være OL-tilskuer. Det norske selskapet Sponsorlink opplyser at en tredagers pakke med hotell og fly for to personer koster rundt 25.000 kroner. I tillegg kommer billetter til øvelsene. Dessuten, mat og drikke er som regel dyrere enn selv vi nordmenn er vant til. På det ene pressesenteret betalte vi 60 kroner for en kaffe og 160 for et usedvanlig enkelt grillspyd med ris.

Reporter

Reporter Stepan Sokol i tsjekkiske TV Nova får stå i fred når han skal ta opptak, selv om han står rett mellom noen av OLs største arenaer og OL-fakkelen. - Det var en stor overraskelse for oss å se at det er så få tilskuere her. Vi var på åpningsseremonien, og til og med der var det ledig plass, sier han.

Foto: Mads Nyborg Støstad / NRK

2) Det er upraktisk
Den andre store utfordringen er logistikken. Man må ha visum for å komme seg til Russland, og en liten feil i søknadsskjemaet kan bli skjebnesvanger.

NRK testet billettsystemet denne uka, og endte med å stå to timer i kø for å kjøpe én vanlig billett. Og vi var bare halvveis i systemet. For å komme inn på OL-området måtte vi nemlig skaffe oss «visitor’s pass» også, og det får man tak i på et helt annet sted i Sotsji – etter to nye timer med kø.

3) Det føles ikke helt trygt
Mange har vært bekymret etter at 17 personer ble drept av en eksplosjon i Volgograd i desember, og dagen etter smalt det igjen. Stemningen ble ikke mindre nervøs av at et fly ble kapret midt under åpningsseremonien – selv om det viste seg at kapreren var beruset og ubevæpnet.

Sikkerhetsopplegget i Sotsji virker for det meste proft, men til tider kan man slippe rett inn på steder man ikke burde være. Systemet er fint, men mange av funksjonærene er ferske. Uansett - skaden var allerede skjeddda publikum begynte å føle seg usikre, lenge før lekene startet.

Familien Hunder

Familien Hunder betaler mellom 70.000 og 80.000 kroner for å følge fristilkjøreren PK Hunder i OL.

Foto: Mads Nyborg Støstad / NRK

Bare familie på tribunene?

Spydige tunger sier det bare blir kjærester og familiemedlemmer å se på tribunene i Sotsji - litt som en norsk femtedivisjonskamp i fotball. Og mens vi snakker med den norske familien Hunder, slår det oss. Hunder. Er ikke dét…?

– Jo, vi er her for å se sønnen vår, ler Aina Hunder – som viser seg å være moren til den norske fristilkjøreren PK Hunder.

– Vi har fått sett ham så sjelden. Vi så ham ikke i X Games, så vi ville være her, sier hun.

Den eneste norske gjengen vi møter nede i Olympic Park er altså familien til en utøver. De regner med at turen kommer til å koste dem mellom 70.000 og 80.000 kroner. Så langt har de bare rukket å se ishallene nede ved badebyen Sotsji, i morgen skal de opp til skistadionene oppe i fjellene.

– Vi håper det er mer liv der, sier far Erik Hunder.

OL i to deler: Tropene og høyfjellet

Familien har rett i at det er mer liv i fjellene. Sotsji-OL er nemlig delt i to. Olympic Park og alle ishallene er nede i det som heter Adler, hvor det er opp mot 20 grader, strandliv og palmer. Bare sjekk denne reportasjen:

OL-byen Sotsji har mer enn snø og vinteridrett å by på.

VIDEOREPORTASJE: Møt badebyen Sotsji. Reporter: Nora Thorp Bjørnstad, foto/redigering: Henrik Myhr Nilsen.

Resten av OL finner sted en times buss- eller togtur unna, oppe i det som heter Gorki-fjellene. Der har russerne laget fantastiske, helt nye anlegg for skisport, alpint, aking og ekstremsport.

Likevel må vi skuffe familien. Det er ikke full OL-feber der oppe heller, selv med minusgrader i lufta.

Glisne tribuner i Sotsji

Internasjonale sportsfotografer har fråtset i de tomme setene i fjellanleggene i Sotsji. Virkeligheten er nok ikke så ekstrem som på disse bildene - fotografene tar gjerne bilde av de aller tommeste delene av tribunen. Likevel - flere av disse bildene er tatt på skiskytterstadion og i alpinanlegget under noen av OLs største øvelser.

Foto: Bildemontasje / NTB scanpix

Vi var på utfor for menn, en av OLs største showøvelser. Alpingutta har profilene, farten og råskapen. Men det var ikke fullt. Ikke i nærheten engang. Ifølge de offisielle tallene var 6000 av 7500 seter tatt - og en betydelig andel av tilskuerne hadde spraglete drakter og akkrediteringskort. Sotsji-OLs offisielle twitterkonto la ut et bilde av «folkefesten», men burde vridd kameraet 30 grader til venstre. Der var det flust med tomme seterader.

Det var faktisk trangere om plassen i pressesonen, hvor hele verdenspressen kjempet om kommentarer. Skiskytterjaktstarten for herrer er det nærmeste vi har funnet en fullsatt øvelse, men også der var det ledige plasser.

– Vi ble advart om at dette kunne skje. TV-bildene og anleggene er fantastiske, men jeg savner entusiasmen og gleden over stor idrett, uttalte IOCs markedsdirektør Gerhard Heiberg til NRK.no mandag formiddag.

Jakten på OL-stemningen

OL-byen Sotsji

Mellom alle arenaene ligger Sotsjis svar på Las Vegas. Men det er ikke noe yrende folkeliv her heller.

Foto: Harald Thingnes / NRK

Man finner ikke alltid stemningen i et OL på idrettsbanen, og mellom alle fjellarenaene i Sotsji ligger det et lite sentrum: Krasnaya Polyana. Der har noen av verdens største hotellkjeder forsøkt å bygge en liten turistmetropol. Strøket har en liten eim av Las Vegas på nattestid. Men blinkelysene får ikke samme effekten som når gatene er blottet for andre mennesker enn internasjonale journalister og frivillige.

Hotellområdene nede i Adler føles enda tommere. NRKs hotellkompleks er enormt, med 1526 hotellrom, men gir klarere assosiasjoner til en spøkelsesby enn til olympiske leker.

Kanskje det er de små bodene med juletrelys. Kanskje det er palmene. Kanskje det er temperaturen på opp mot 20 plussgrader. Det er ikke så lett å sette fingeren på hva som gjør det, men det er veldig langt til OL-stemning når man er på de svære hotellområdene.

  • Billedgalleri - hotellkomplekset i Adler:
  • Det er kanskje en urettferdig sammenligning, men her er de beste bildene fra Oslo-VM i 2011. En ganske annen verden:

Den manglende OL-begeistringen i Sotsji kan være en fordel for Norges allerede sterke OL-søknad i 2022, mener Gerhard Heiberg.

– Jeg tror folk ser at det ikke er den store begeistringen her som man gjerne vil ha i de olympiske leker. Man så den begeistringen i Lillehammer, man så den i London. Man vil gjerne ha det igjen, og det tror jeg kan bli et argument for Oslo, sier Heiberg til NRK.no.

Mange har reagert på at Sotsji fikk vinterlekene når de håndterer homofili, miljø og etniske minoriteter som de gjør. Homofiles rettigheter har fått mye oppmerksomhet under lekene, som her, her og her. Og det finnes andre skyggesider, som utnytting av lokalbefolkningen.

Det hadde kanskje vært lettere å tilgi IOC hvis OL ble en folkefest. Men det er det ikke.