Hit vil de at rusmisbrukere skal komme for å dø

Et liv på gata tærer på kroppen, og mange rusmisbrukere syns det er vanskelig å ta kontakt med lege eller sykehus selv om de kan ha store sår, infeksjoner eller alvorlige sykdommer.

– Folk som ruser seg får jo nyresvikt og kreft som alle oss andre. De er ekstremt utsatte, og mange av disse er utrolig alene, sier daglig leder ved Frelsesarmeens Gatehospital Linn Råmunddal.

I de nøkterne lokalene på Tøyen i Oslo får noen av samfunnets mest forsmådde mennesker medisinsk hjelp fra folk som har erfaring med denne pasientgruppen.

– Det blir tyngre og tyngre å reise seg for hver gang, sier nordlendingen som har ruset seg i 30 år.

I vinter satte han sprøyta feil, og endte på Gatehospitalet. Her har han fått behandling, mat og ei trygg seng å sove i, og for første gang på flere tiår ser han lyst på livet.

– Nå planlegger jeg et liv uten rus, sier han.

• Les også: Fri flyt av narkotika på rusinstitusjon
• Les også: Kongen åpnet kvinneavdeling ved Gatehospitalet

Vil gi pleie til døende

Ikke alle er like heldige, for selv om mange kvikner til etter et opphold på Gatehospitalet, er det noen som uunngåelig går mot livets slutt.

– Det å være alene når man skal dø er noe av det aller vanskeligste for folk, sier Råmunddal.

Kollega i Frelsesarmeen, Marit Myklebust, har derfor lenge jobbet for å få en egen avdeling for døende rusmisbrukere. Hun har akkurat fått høre at en kvinne de kjente til døde i helga.

– Vi kunne hjulpet henne, så desto fortere vi får dette til jo fortere kan vi begynne å hjelpe.

• Les også: Tollvesenet sliter med å finne narkotikasmuglerne
• Les også: –Tvangsinleggelse av gravide rusmisbrukere funker

Hun vil at de skal tilby smertelindring, ei trygg seng og gode omgivelser for folk som er døende.

– Det står en hel etasje tom, avlåst og bare venter, sier hun oppgitt.

De venter selvsagt på penger. Det vil koste 13 millioner kroner i året å drifte ei avdeling med plass til sju senger. Hun mener pengene bør komme fra sentralt hold siden narkomane i Oslo kommer fra hele landet.

Både kommunen og rikspolitikerne er positive, men ingen har så langt vært villige til å åpne lommeboka. Det gjelder også helseministeren som er på besøk.

– Jeg tror det blir en større samfunnsdebatt nå framover om hvordan man skal dø med verdighet, om vi skal dø hjemme eller på institusjon, sier Jonas Gahr Støre.

Hjelp til å skrive hjem til mor

Men mange av rusavhengige har ikke noe hjem, eller noe trygt sted å være.

Dessuten er smertelindring spesielt utfordrende for pasienter som har gått på heroin store deler av livet.

– Med vår erfaring kan vi si noe om symptomlindring ved livets slutt, sier Myklebust.

På slutten av livet kommer også mange eksistensielle spørsmål, og når en vanlig person går mot slutten vil han eller hun oftest få hjelp og støtte fra familien.

– Det å ha levd et liv som narkoman betyr nesten uendelig med brutte relasjoner, og behovet for å rydde opp er kanskje tusen ganger større enn hos vanlige folk.

– Vi mener vi kan hjelpe folk med å takle det, enten det er anger, eller ønsker om å komme i kontakt med en mor eller en sønn eller datter, sier hun.

• Les også: Rekordjul for Frelsesarmeen