Flere produkter fra kosmetikkindustrien inneholder store mengder mikroskopiske korn av plasttypen polyetylen. I en butikksjekk Naturvernforbundet gjorde i forrige uke, fant de mikroplast i kosmetikk hos alle dagligvarekjedene som ble undersøkt.
Sjekken avdekket 28 enkeltprodukter med det miljøfarlige stoffet. Mest rensekremer og kroppsskrubber, samt et par typer tannkrem.
Tannkremtuber og såpeflasker kan inneholde enorme mengder plastkorn. En fersk studie ved Universitetet i California viser at enkeltflasker med ansiktsskrubb kan romme flere millioner slike partikler, ifølge The Independent.
Partiklene er så små at de ikke fanges opp av renseanleggene etter å ha blitt vasket ut gjennom avløpet i de tusen hjem. Dermed havner de i sjøen, og bidrar til en «suppe» av plast som flyter rundt i verdenshavene. Der blir de knøttsmå kulene spist og absorbert av sjødyr.
Dette er bakgrunnen for at Naturvernforbundet nå oppfordrer produsenter og butikker om å fase ut mikroplasten fra alle kroppspleieprodukter.
- LES OGSÅ:
Vet ikke om fiskekjøtt er forurenset
Skummelt hvis det viser seg at også fiskekjøtt inneholder mikroplast, mener Inger Lise Nerland hos Norsk institutt for vannforskning.
Foto: Privat– Problemet er at polyetylen brytes svært langsomt ned i vann, noe som gjør at sjødyr får i seg plasten. Det er bekymringsfullt. Vi frykter også at denne forurensningen kan skade mennesker som spiser fisk og skalldyr, sier Naturvernforbundets marinbiolog Per-Erik Schulze til NRK.no.
Forskere har påvist at mye av mikroplasten havner i fiskemagene. Men de vet ennå ikke om plasten vandrer videre derfra inn i resten av fiskekroppen.
Det er med andre uvisst om mennesker kan få i seg mikroplast ved å spise fisk.
– Hvis det viser seg at også fiskekjøtt inneholder mikroplast, begynner dette å bli virkelig skummelt, sier doktorgradsstudent Inger Lise Nerland hos Norsk institutt for vannforskning til NRK.no.
– Jo mindre partiklene er, jo større er risikoen for at plasten krysser slike barrierer, sier hun.
Nerland er i gang med den første norske doktorgraden om effektene av mikroplast i det marine miljøet. Hun deler Naturvernforbundets bekymring.
– Selv om vi foreløpig vet lite om helseeffektene hos mennesker, er det vel ingen som ønsker å spise disse stoffene. Det er ikke bare plastpartiklene i seg selv som er betenkelige. Plasten inneholder også tilsetningsstoffer, blant annet stabilisatorer og andre kjemikalier som er uønsket i menneskemat, sier hun.
- LES OGSÅ:
Blåskjell med plast
Det er fullt mulig å lage kosmetikk uten å bruke mikroplast som skrubbemiddel, sier Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.
Foto: NaturvernforbundetSelv om det ennå ikke er funnet mikroplast i fiskekjøtt, så viser studier at blåskjell kan inneholde plastkuler.
Nerland forteller at det gjelder skjell som lever naturlig i havet, altså ikke oppdrett. Funnene i blåskjell er også bekreftet av laboratorieforsøk, men er noe omdiskutert i forskermiljøet.
– Ettersom man spiser hele blåskjellet, er det all grunn til å rope varsko om forurensningseffekten, mener Nerland.
Mikroplast brukes for å gi slipe-effekt når man pusser tenner eller skrubber huden. Kulene kan være runde eller kantete, og størrelsen er som oftest mindre enn 0,1 millimeter.
Inger Lise Nerland støtter Naturvernforbundets oppfordring til industrien om å fase ut mikroplast i tannkrem og kosmetikk. Hun mener det finnes flere gode alternativer.
– Noen produsenter bruker knuste skall eller saltkorn som skrubbemiddel i stedet for polyetylen, forteller hun.
– De fleste kroppspleieproduktene vi kikket på i butikkene inneholder heldigvis ikke polyetylen. Det er med andre ord fullt mulig å lage slike varer uten å bruke mikroplast, sier Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.
- LES OGSÅ:
Fases ut av noen
Siden tidlig på 1970-tallet er mikroplasten tilsatt i tusenvis av kroppspleieprodukter. Etter at fokuset økte om miljøskader og mistanke om mulig helsefare, har flere produsenter enten faset ut plasten eller varslet at de kommer til å fjerne stoffet i løpet av et par år.
Men fortsatt renner store mengder mikroplast ut i havet, og mye stammer fra kosmetikk.
Også danske biologer slår alarm om effektene av mikroplast. Mikroplasten finnes nå i det meste av økosystemet i danske farvann, og forskerne frykter for virkningene både nasjonalt og globalt.
– Vi ser plast overalt, og vi vet at det har forferdelige konsekvenser for store dyr som skilpadder og albatrosser. Vi frykter at det samme er tilfelle for mindre organismer, sier seniorforsker Jens T. Christensen på universitetet i Århus til tidsskriftet Ingeniøren.
75 prosent av de 20.000 tonnene med avfall som hvert år havner i Nordsjøen, består nå av plast. Store biter brytes sakte ned til mikroskopiske, slik at mengden mikroplast øker også på den måten.
Forskning viser at 30 prosent av all sild og hvitting i det nordlige Storebælt inneholder relativt store plastkuler på mellom 0,5 og 5 millimeter.
Og i Skottland var det plastbiter i magen hos hele 83 prosent av hummerne som ble undersøkt. Hos flesteparten av dem vever plasten seg sammen til lange tråder i magesekken.
Det er gjort lignende observasjoner hos muslinger, torsk, makrell og annen fisk i Østersjøen, Nordsjøen og Den engelske kanal, ifølge Ingeniøren.
- LES OGSÅ:
– Les på emballasjen
Norske myndigheter har foreløpig ikke lagt noen begrensninger på bruken av slike stoffer i kroppspleieprodukter. Produsentene kan tilsette så mye de vil, men det er ikke lett for forskerne å få informasjon om omfanget.
Forbrukere som vil unngå slike produkter, bør lese innholdsfortegnelsen på emballasjen.
– Der skal polyetylen være oppgitt dersom varen inneholder mikroplast, sier Inger Lise Nerland.
Du kan også velge et Svanemerket produkt hvis du vil unngå mikroplast. I februar vedtok det nordiske miljømerket å forby mikroplast i skrubbekremer, sminke, såper og tannkrem.
En annen mulighet er å laste ned en app til mobiltelefonen som skanner strekkoden på emballasjen og informerer deg om hvorvidt produktet inneholder mikroplast (se faktaboks).
– Polyetylen og tilsvarende plaststoffer er et forsøplingsproblem som øker år for år. Nå er det på tide å ta det på alvor, mener Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.
– De skremmende resultatene fra farvann nær oss gir en indikasjon på hva vi kan komme til å finne i Norge når dette nå etter hvert blir sjekket også her, sier han.
