Dette kan bli en kur for skallethet

En kur mot skallethet kan være et lite skritt nærmere virkeligheten, etter at amerikanske og britiske forskere har lykkes i å dyrke fram nye hårceller som fungerer, skriver den det amerikanske vitenskapsakademiet i sitt magasin PNAS.

Tidligere forsøk med dyrking av hårsekker har strandet på at celler fra de såkalte hårpapillene slutter å produsere hår når de blir dyrket fram. Hårpapiller er celler som ligger nederst i hårsekkene, og som produserer hår.

Hver gang forskerne har forsøkt å gjenskape levedyktige hårsekker i laboratoriene, har papillene uten unntak endret egenskaper og blitt hudceller.

• LES OGSÅ: Fant genet for hårtap
  
• LES OGSÅ: Mister håret med jevne mellomrom

Suksess i 70 prosent med ny bakterieskål

I stedet for konvensjonelle celleskåler, har forskerne fra universitetet Columbia i USA og Durham i Storbritannia brukt en temmelig ny metode for bakteriedyrking, der cellene får vokse i en slags skål, en såkalt «3D spheroid».

Resultatet er en mer nøyaktig gjenskaping av kroppsvev. Cellene fra disse skålene ble transplantert på sju mus som hadde fått menneskehud implantert.

Etter seks uker vokste nye hårsekker fram på fem av de sju musene, og disse begynte også å produsere hår.

LES OGSÅ: Storrøykere risikerer håret
LES OGSÅ: Tynn i håret av lavt stoffskifte

– Fortsatt en lang vei å gå

Forsøkene kan være første steg fram til en kur mot skallethet, men forskerne bak er nøkterne.

– Vi er nærmere en kur, men det er fortsatt en lang vei å gå, for folk vil gjerne ha hår som er like tjukt som det de hadde tidligere, og de vil gjerne ha samme størrelse, samme lengde og at håret stikker ut i samme vinkel. Det er nesten sånt man trenger en ingeniør til, sier den britiske professoren Colin Jahoda til BBC.

– Men skallethet vil med tiden absolutt være mulig å behandle.

Det er altså dessverre langt fram til en kur, og det er visse helsefarer som må elimineres før dette blir en brukbar metode. Celler som er dyrket fram utenfor kroppen kan forårsake infeksjoner eller til og med kreftsvulster når de settes tilbake i kroppen.

• LES OGSÅ: Hårtap kan varsle kreft
  
• LES OGSÅ: Derfor mister vi håret

– Har tro på teknikken

Ylva Ohlsson er legespesialist innen dermatologi ved Hudklinikken i Oslo. Ohlsson har lest studien, og har tro på teknikken bak.

– Tidligere har man kunnet få fram fungerende hårsekker av stamceller, men om man skal ha dem til å feste seg til hårbunnen må man ha en fungerende blodsirkulasjon. Uten det er det vanskelig å få hårsekkene til å overleve etter transplantasjonen. Jeg har tro på denne teknikken, sier hun til NRK.no.

Likevel ser hun, i likhet med forskerne selv, store utfordringer.

– Et normalt menneske har mellom 400 og 600 hårstrå per kvadratcentimeter, og når det ofte kreves veldig mange hårsekker, ser det ut som det er en del utfordringer igjen før dette kan overføres praktisk. I tillegg kan det bli vanskelig å få fram samme kvalitet og farge på håret, sier hun.

Hudlege Cato Mørk mener studien er interessant, men også han ser at det vil være langt fram til en behandling er klar.

– De har bare fått til små hår, så det er ikke noe å rope hurra for. Samtidig er det forsøksdyr som er involvert, og det er nok mer komplisert å få dette til på mennesker. Det viktigste er likevel at de har vist at det er mulig å dyrke fram hårsekker, sier Mørk.

– Hårgåten er nok ikke løst med dette, og det er langt igjen til det kan løses i terapeutisk sammenheng. Det er et veldig stort puslespill, og dette er bare en liten brikke. Men vi får være entusiastiske for hver nye brikke, sier han.