Mister håret med jevne mellomrom

Frisøren Linn (27) har hatt hårsykdommen alopecia siden hun var syv år gammel. Etter 20 år med flekkete hodebunn barberte hun bort de siste hårtustene.

Linn Berg Bertheussen

Til venstre er Linn Berg Bertheussen skallet, og til høyre har hun på seg en av hennes tre parykker.

Foto: Privat

Linn uten hår

Linn Berg Bertheussen barberte til slutt bort alt håret på hode.

Foto: Privat

Når du er skallet er det mange som tror det skyldes kreft.

Men det finnes en annen grunn til å være hårløs, nemlig sykdommen alopecia.

Flekkvis håravfall

Da Linn var syv år gammel fikk hun sin første hårløse flekk på hodet.

- Det var mamma som oppdaget den, men flekken var på siden og ble heldigvis tildekket av det andre håret, forteller Linn Berg Bertheussen til NRK.no.

Alopeciaflekkene er helt runde, kan komme på hvem som helst og være fra én til syv centimeter i diameter.

Enn så lenge er det ingen som vet hvem som rammes, eller hvorfor.

Tre varianter

Hårsykdommen alopecia finnes i tre varianter.

  • Den vanligste er areata, der du mister håret i runde flekker ett eller flere steder på hodet. Noen får det bare én gang, andre får flekker med jevne mellomrom.
  • Totalis er den andre varianten, og da mister du alt håret på hodet.
  • Den sjeldneste varianten er univeralis, da forsvinner alt kroppshår.

- Jeg hadde areata da jeg var liten, og hadde flekker på forskjellige steder med jevne mellomrom. Men da jeg ble eldre forsvant nesten alt håret, så nå er sykdommen tilnærmet totalis, forklarer hun.

Da hun var liten var hun hos flere forskjellige leger og spesialister, prøvde kremer og dekket til flekkene så godt hun kunne.

Men ingenting hjalp, og hårtapet ble stadig verre.

Tabu for mange

- Jeg skulle ønske jeg kjente noen med den samme sykdommen da jeg var liten, jeg tror det ville hjulpet å snakke med noen som forstod hvordan det føltes å miste håret, sier hun.

Det er en av grunnene til at hun begynte å blogge om hårtapet. Bloggen har hjulpet både Linn andre.

- Det er mange som er flaue over hårtapet, men jeg tror det hjelper å snakke om det, sier hun.

27-åringen er utdannet frisør og driver sin egen frisørsalong på Ranheim utenfor Trondheim.

Selv om hun lever av å klippe, stripe og style andres hår, har hun nå barbert bort de siste restene av sitt eget hår.

- Før gikk jeg alltid med skaut, og de få tustene jeg hadde var jeg nøye på å style pent utenfor skautet, slik at det skulle se ut som om jeg hadde normalt hår. Men for ikke lenge siden barberte jeg bort alt sammen, og jeg skaffet meg parykk, forteller hun.

Unge får gratis parykk

Er du under 18 år og har alopecia, får du dekket inntil seks parykker i året.

Er du eldre, må du betale parykkene selv, men du får et fradrag på 5.210 kroner per år.

I tillegg er det mulig å stønad på inntil 13.460 kroner i året fra NAV, dersom du har en spesiell hodefasong eller allergi, slik at du ikke kan bruke vanlige parykker.

- Jeg kontaktet et hårsenter, og det var de som anbefalte meg å barbere bort resten av håret for at parykken skulle sitte bedre. De lånte meg fem parykker jeg kunne ta med hjem for å prøve, sier hun.

Den ene falt i smak, og det tok ikke lang tid før hun likte parykklivet.

Nå har hun tre forskjellige som hun bytter på å bruke. En kort, en lang, og en litt mørkere enn de to andre.

- De må vaskes med shampoo og balsam, deretter rister jeg vannet av dem og henger dem til tørk over natten. Bortsett fra det, ser de like fine ut hele tiden. Det finnes mange forskjellige varianter, men jeg har fiberhår, forklarer hun.

Tre forskjellige parykker

Linn Berg Bertheussen bytter på å bruke disse tre parykkene.

Foto: Privat

Kan lime på hår

Dersom du er skallet, og kommer til å være det i lengre tid, er det også mulig å lime på hår.

- Da får du en parykk som er tilpasset din hodefasong og hårtykkelse, som limes på hodebunnene. Der sitter den helt fast i fire uker, før du må ta håret av, rense hodebunnen og lime den på på nytt, opplyser Linn.

Med en slik parykk kan du trene, bade, gå med lue og leve som om du hadde vanlig hår.

- Har du flekkvis avfall som synes, er det også mulig å få tilpasset en hårtust som passer til flekken og lime på den, legger hun til.

Rammer to prosent

Det heter seg at alopecia rammer én til to prosent av befolkningen i Norge, men det finnes også dem som har hatt det uten å merke at flekkene var der.

- Alopeciaforeningen har i dag 630 medlemmer. Noen faller ut grunnet gjenvekst eller fordi de ikke lenger ser behov for medlemskapet, sier Tone K. Korsgaard, leder i Landsforeningen Alopecia Areata til NRK.no.

Hun forteller at sykdommen ikke er arvelig, men at som med andre autoimmune sykdommer opptrer den hyppigere i familier der det eksisterer en slik sykdom fra før.

- Eksempelvis kan mor ha psoriasis og barnet alopecia, legger hun til.

Det finnes ingen effektiv og varig behandling av alopecia, og legene har ennå ikke knekket koden for hva alopecia kommer av eller skyldes.

- Man vet bare hvordan den oppfører seg når den først er der. Derfor er det også vanskelig å knekke medisinkoden og behandlingskoden, avslutter Korsgaard.

Se YouTube-videoe av en ung jente med alopecia.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)