Hopp til innhold

Derfor tar vi ikke lenger bilder av de døde

Før i tiden var det helt vanlig å ta bilde av døde familiemedlemmer. I dag synes de fleste det er morbid. Hvorfor er det slik?

Hvorfor skal døden være så vanskelig? Vi vet jo at vi skal dø, sier alle, men vet vi egentlig det?

Magne Helander, far til Ylva

6. november 2013 døde syv år gamle Ylva av kreft. Like etterpå skrev pappa Magne Helander på Facebook:

«Jeg har blitt pappa til en nydelig engel. Akkurat nå dro hun videre til en ny verden».

I løpet av tre timer fikk innlegget 45 000 kommentarer.

– Jeg begynte å skrive da Ylva ble dårlig. Jeg hadde noen følgere hele veien, men så eskalerte det og ble veldig stort. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg prøvde bare å skildre det vi opplevde, forteller Helander.

– Aldri vært så nær et menneske

Den siste tiden Ylva levde delte Helander både tanker og bilder i sosiale medier.

– Jeg prøvde vel å minne foreldre som har friske barn på at de må gripe dagen og ikke vente til det er for sent.

Det var først da Ylva ble syk at Helander klarte å være 100 prosent til stede som pappa. Hver dag gikk han ut og hentet et blad fra trærne som han ga til henne. Da alle bladene var borte, forsvant Ylva også.

– Det er ikke sikkert at jeg hadde kjent Ylva så godt hvis hun ikke ble syk. Jeg føler at nå vet jeg hvem hun er, og det var dessverre det som skulle til for at jeg skulle skjønne det. Jeg har aldri vært så nær et menneske før, forteller han.

Hør Magne fortelle om den siste tiden med datteren:

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ylva på sykehus med far

Her ligger Ylva på sykehuset sammen med pappa Magne.

Foto: Privat / Privat

– Må nærme oss døden mer

Helander fikk mye støtte og medfølelse for åpenheten sin, men også en del kritikk. Noen synes innleggene ble for sterk kost, og andre mente det hørte privatlivet til. Helander stusser over vårt forhold til døden.

– Hvorfor skal det være så vanskelig? Vi vet jo at vi skal dø, sier alle. Men vet vi egentlig det? Vi må nærme oss det mer. Døden blir snakket om på overflaten, men ingen tar det inn over seg.

Helander delte mange bilder mens Ylva var syk, men han har ikke lagt ut noen bilder av henne etter at hun døde.

Tok bilder av døde slektninger

Det var helt vanlig å ta bilder av døde familiemedlemmer frem til midten av 1900-tallet.

Mange hadde ikke noen bilder av den døde mens de var i live, så dette var siste mulighet til å få et minne av vedkommende.

  • Hør mer om post mortem- bilder i Mellom himmel og jord her:

– Bildene var nært knyttet til begravelsesskikkene på den tida. Det var vanlig å dø hjemme, og når naboer og slektninger kom innom ble de spurt om de ville se liket, forteller Audun Kjus ved Norsk Folkemuseum.

Audun Kjus og Marie Fongaard Seim

Audun Kjus og Marie Fongaard Seim ved Norsk Folkemuseum.

Foto: Haakon Harris/Norsk Folkemuseum

Det sterkeste øyeblikket ved begravelsen før i tiden var da den døde ble båret ut av hjemmet sitt.

– Alle som var til stede skulle se ansiktet til den døde og ta et siste farvel. Det kan være med å forklare bildeskikken, sier Kjus.

Konfronteres med egen frykt

Utover 1900-tallet ble slike bilder av de døde stadig sjeldnere.

– Det kan virke som om vi sluttet å ta slike bilder i Norge før det ble vanlig at folk døde på sykehus og ble begravet fra institusjon. Likevel tror jeg det kan ha en sammenheng med det, sier Kjus.

I dag synes de fleste at bilder av døde mennesker er ganske morbid.

Hør hvordan folk på gata i Trondheim reagerer når de får se post mortem- bilder:


– Når vi ser slike bilder konfronteres vi med vår egen frykt for døden. Hvis vi har barn selv blir det ekstra skremmende å se døde barn, for man er redd for at det kan skje med en selv, sier Marie Fongaard Seim ved Norsk Folkemuseum.

Norsk folkemuseum har samlet mange post mortem- bilder fra Norge som de har lagt ut på nettet.

– Vi har valgt å legge ut disse bildene fordi døden er en del av livet, og vårt oppdrag er å belyse dagliglivet i Norge. Det er viktig å ta opp deler av samlingen som er vanskelig og tabubelagt, sier Seim.

Sterke følelser

Folk er veldig uenige i hvor grensen går når det gjelder bilder døde familiemedlemmer.

I dag er det flere som lager egne minnesider på nettet når de mister barna sine, og noen legger også ut bilder av barna sine etter at de er døde.

– Det kan virke som om det har blitt mye mer vanlig de siste årene. Da vi spurte om dette i 2012 var det få som hadde kjennskap til det, sier Kjus.

– Det er interessant å se hvor forskjellige meninger folk har når det gjelder dette. Noen mener man må være i mental ubalanse for å legge ut slike bilder, mens andre synes det hjelper i sorgarbeidet, sier Seim.

Døden i ny drakt

Det er også veldig forskjellige meninger når det gjelder å ta bilder i begravelser.

– Noen synes det er fint å ta bilder ved graven og under seremonien, mens andre synes det er helt forferdelig. Vi har ganske forskjellige holdninger når det gjelder å vise sorg utad.

En ny trend som blir stadig mer vanlig ved begravelser i dag er videooverføring av seremonien.

– Familier som er spredt utover hele verden bruker gjerne denne metoden. Ofte er kisten åpen slik at alle kan se den døde, og dette kan sees på som en videreføring av de gamle post mortem- bildene, sier Kjus.

Han tror likevel ikke det blir vanlig med bilder av døde barn i sosiale medier med det første.

– Så forskjellige meninger som vi har rundt dette i dag, så tror jeg det skal mye til for at vi blir enige om hva som er greit.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)