– Å se flammene ta et menneske var sterkt. Det var ikke trist. Det var bare overveldende.
Det sier NRK-programleder og forbrukerinspektør Marit Evertsen Grimstad. Forbrukerinspektørene har denne uken fått overvære en kremasjon på Vestfold krematorium.
Opplevelsen av å se et menneske bli tatt av flammene ble så sterk at Grimstad måtte kjempe mot tårene.
– Da luken gikk opp, og kisten ble ført inn i ovnen og tatt av flammene ... Det var overveldende. Jeg hadde ikke trodd det skulle berøre meg så sterkt, sier Grimstad.
Opplevelsen ble kanskje ekstra sterk, fordi hun rett før opptak fikk vite at det var akkurat her hennes egen farmor ble kremert for halvannet år siden.
– Nå skjønner jeg at farmor ble behandlet med verdighet helt til det siste. Det var fint å se, sier hun.
- LES OGSÅ: Så dyrt er det å dø i Norge
Flere og flere vil se på
Grimstad er nok ikke den eneste som reagerer på synet av en kremasjon. Synet kan være veldig sterk, spesielt når man kjenner vedkommende. Derfor blir pårørende advart mot å se rett inn i ovnen mens kremasjonen pågår.
– Det er ikke ofte at pårørende er til stede under kremasjonen. Men det er flere og flere som ønsker å stå i observasjonsrommet og se at kisten føres inn, sier Ola Asp, daglig leder ved Vestfold Krematorium.
Det blir stadig flere som velger kremasjon. Ved Vestfold Krematorium ble det gjennomført 1038 kremasjoner i 2013. Dette er en liten økning fra året før. I Norge gjennomføres kremasjon ved 37 prosent av gravferdene.
- SE OGSÅ: Den morbide sannheten om døden
Kan måle 1150 grader
Hittil har det ikke vært mye snakk om hva som faktisk skjer under en kremasjon, og krematoriesjefen i Vestfold ønsker større åpenhet. Derfor tar han med oss gjennom hvordan denne avskjeden med et menneske skjer i praksis.
Når kistene kommer inn fra seremoniene settes de først på et kisterom. Der er temperaturen lav, bare noen få grader, fordi kistene kan bli værende der en stund. Hos Vestfold krematorium står kistene på dette rommet i gjennomsnitt i to dager.
Deretter føres kisten fra kjølerom og inn i ovnsrom. Forbrenningstemperatur i kremeringsovnen er mellom 760 og 1150 grader.
Selve kremeringen tar opptil halvannen time, for å sørge for at alt blir brent. Det som er igjen etter kremasjoner er benrester og eventuell metall som har vært i kroppen. Disse skrapes ut av ovnen. Implantater og metallrester som er igjen etter en kremasjon samles og leveres til et eget godkjent firma som tar hånd om dette.
- Se Forbrukerinspektørene på NRK1 onsdager klokken 19.45 og på TV.NRK.NO.
Blir til tynt støv
Til slutt samler krematøren aske og porøse beinrester i en beholder som settes i askeberederen.
– Alt blir til et tynt støv som føres over i en urne som merkes og forsegles, forklarer Asp.
Pårørende kan hente urnen, og enten gravlegge den eller spre asken. En fersk undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå viser at 31 prosent av befolkningen ønsker å kremeres og deretter gravlegges. 11 prosent svarer at de ønsker å bli kremert, for så å få asken spredd.
- Se også nettfeaturen «DØDSDYRT»