Crowdfunding, det at brukerne donerer penger til finansiering av et prosjekt, har etter hvert blitt vanlig i både musikk- og IT-bransjen. Men nå brer crowdfunding-trenden om seg.
Forrige uke ble den amerikanske nettsiden uncoverage.com lansert.
Grunnleggerne mener gravejournalistikken er truet, og hevder de har funnet en god løsning på problemet: at folk flest kan sponse ulike journalistiske prosjekter.
- Les også: «Crowd funding» på internett tar av
- Les også: Kronerulling i nettalderen
Se reklamevideoen for nettstedet her:
Journalistikken under press
Med slagordet: Stories that matter (historier som betyr noe) prøver nettsiden å få folk til å være med å betale for journalistikk. De hevder at Undersøkende journalistikk – immunsystemet til et fungerende demokrati – er ødelagt. Men at deres modell kan være redningen.
Uncoverage.com skal være et bindeledd mellom journalister og de betalende, og egne redaktører skal sikre etikken og kvaliteten på journalistikken.
Nettstedets analyse av mediene er at nettavisene nå domineres av uvesentlige småhistorier som er laget for å skape klikk, men at den seriøse journalistikken forsvinner.
Tendensen har ført til at nyheter om Miley Cyrus dominerer forsidene til nettavisene. Mens historier som avdekker ny informasjon og kan hjelpe forbrukerne, blir nedprioritert.
– De fleste er ikke klare over hvor lite journalistikk som nå foregår i avisredaksjonene, sier grunnlegger av nettstedet, Israel Mirsky, til The Huffington Post.
Kan støtte journalistikk om valgt tema
Deres nye modell skal gi brukerne tre måter å påvirke nyhetsproduksjonen. Man kan sponse en enkelt journalist som er allerede har bemerket seg som gravejournalist og er godkjent av nettstedet. Man kan finansiere journalistikk på et spesielt emne, eller man kan sponse en konkret nyhetssak en journalist jobber med. Uncoverage vil selv ta 5–7 prosent av pengene som kommer inn.
– Det eneste jeg har kunnet gjøre frem til nå hvis jeg er opptatt av et tema, er å kjøpe abonnement på en avis som har skrevet om dette tidligere, og håpe at de skriver om temaet igjen. Jeg tror at det må være folk der ute som er villige til å betale for saker som allmennheten bør høre om, sier Mirsky til The Huffington Post.
Potensielle støttespillere kan selv foreslå ulike tema, men kun temaer av allmenn interesse.
– Jeg vil ikke ta penger for journalistikk om Miley Cyrus, sier Israel Mirsky til The New York Times.
Prosjektet er startet i samarbeid med The Center for Public Integrity.
Ikke aktuelt i Norge
Også i Norge er redaksjonene under press, men generalsekretær i Presseforbundet, Kjersti Løken Stavrum, tror ikke slik journalistikkfinansiering vil bli stort i Norge.
– Det har lenge vært snakket om å teste crowdfunding også på journalistikk, så jeg er ikke overrasket over at dette nå har kommet i gang. Men det er nytt i Norge, og det er uvant for oss å drive med donasjoner og kronerulling for denne typen ting. Nordmenn er nok mer vant til å støtte veldedige organisasjoner, sier hun til NRK.
Heller ikke ansvarlig redaktør i VG, Torry Pedersen, har troen på slik finansiering av journalistikk i Norge.
– At Norge skulle være stort nok til at dette skulle bli en betydelig aktør i mediebildet, det er jeg noe tvilende til, sier Pedersen til NRK.
Fare for at rike legger føringer
Styreleder for frilansjournalistene i Norsk Journalistlag, Inge Ove Tysnes, tviler på at crowdfunding vil være et godt alternativ for frilansjournalister.
– Jeg har ikke den store troen på det. Jeg tror ikke det vil være økonomisk bærende. Det er vanskelig nok å få betalt som frilanser for aviser og blader, sier han til NRK.
Han er også skeptisk til at pengesterke givere kan påvirke journalistikken om man tillater donasjoner.
– Det er en risiko for at noen rikinger setter mye penger inn i prosjekter som de selv er tjent med, sier Tysnes.