Vidkun Quislings liv kan bli film

Han er den eneste som har gjort statskupp i Norge, og han var et hatobjekt både under og etter krigen. Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling ble født i Telemark i 1887. I 1945 ble han dømt til døden for landssvik. Men, hvem var han egentlig?

– Han var en veldig interessant karakter. Det har vært spennende å prøve og forstå verden i Quislings øyne, hvordan han kunne gjøre som han gjorde, sier manusforfatter Bjørn Ekeberg, som har fått støtte fra Norsk Filminstitutt til å skrive manus til det som kan bli en film om Vidkun Quisling.

– Forstår du ham?

– Jeg synes ikke han er sympatisk, og politikken han sto for er forkastelig. Men, jeg forstår hvorfor han trodde det han gjorde var riktig.

Hverken helt eller demon

Manusforfatter ønsker ikke å demonisere Quisling, ei heller å gjøre ham til en ren ondskapsfull antagonist i filmen, som han kaller et rent karakterdrama og en klassisk tragedie.

– Jeg vil heller ikke gi ham oppreisning i forhold til skyldsspørsmål. Men, jeg mener det må være mulig å forstå handlingene hans, uten å være enig, sier Bjørn Ekeberg og beskriver Quisling som en mann med store evner og store svakheter.

– Han var i utakt med sin egen tid. Krigens utfall kunne, sett fra 1940, faktisk ha blitt en annen. Han tok et stort sprang, og håpet på å bli Norges redningsmann. Han ville skape fred og bevare elvstendighet for Norge i et nytt tyskdominert Europa. For dem som levde på den tiden var det ikke veldig inituitivt og da skulle samarbeide med tyskerne.

For det Quisling fryktet var at Tyskland skulle sette inn en diktator i Norge. Han mente det måtte være mye bedre med en norsk regjering, og en nordmann som han selv ved roret.

Bjørn Ekeberg vil ta oss med på Quislings reise i livet, og med det ikke se på ham hverken som en helt eller demon.

En interessant og merkelig mann

Quisling fremsto som en interessant og merkelig mann for dem som møtte ham. Hans karakter hadde et spenn, der han på den ene siden viste seg som beskjeden, selvoppofrende, taus og keitete. På den annen side hadde han høy intellektuell kapasitet og et stort syn på seg selv.

• Se Redaksjon EN fra 2005: Hvem var Quisling?

– Han hadde veldig store evner og ble fortalt fra et tidlig tidspunkt at han skulle bli noe stort. Da muligheten bød seg var han allerede en marginalisert og forbigått norsk politiker. Han begynte å tro på skjebnen og Gud, det forsterket kanskje en slags stormannsgalskap, sier Ekeberg.

Nært på Quisling

Hvorfor ingen tidligere har tenkt på å lage film om Vidkun Quisling, kan man bare spekulere i. Når filmen kommer på norske kinoer er det for tidlig å si noe om, men Ekeberg lover at vi vil komme nærmere inn på Quisling og hans privatliv enn det man har sett tidligere, både på teater, i bøker og på utstillinger.

– I tillegg til at det er skrevet flere bøker om ham, kastet han nærmest ingen ting av gamle brev og notater. Det blir selvfølgelig en fortolkning rundt hvilken person han egentlig var, og det er rom for spekulasjoner.

Nært forhold til med Hitler

Selv ble han i researchfasen overrasket over det nære forholdet Quisling hadde til Hitler.

– Han besøkte Hitler opp til 12 ganger mellom 1939 og 1945. Det var ingen andre statsledere som fikk en slik mulighet. Han fikk innpass hos Hitler, som hadde en slags rar type attraksjon for nordmannen.

Quisling var i bunn og grunn relativt ubetydelig for Hitler. At han fikk så stor oppmerksomhet fra nazilederen, fikk ham til å tro at han hadde innpass i Tyskland og Berlin, og at han kunne tale Norges sak.

– Møtene ble mer og mer personlig. På tampen av krigen fikk Quisling en symbolsk gave fra Hitler: en skuddsikker Merzedes og en kasse med omtrent 100 pistoler. Det var nok ikke mange som fikk like mye av førerens oppmerksomhet.

Første film

Det er 66 år siden Quisling ble dømt til døden for landsforræderi. Det har tidliger blitt arrangert både utstillinger og teater om mannen. Også NRK har laget en serie i to deler om Quisling: «Quisling - i Nansens skygge», men en egen film om Vidkun Quisling har ikke blitt gjort før.

• Se også: Telemark museums nettutstilling om Vidkun Quisling
• Hør: Norgesglasset om Quisling-utstilling i Telemark 2006

– Dette er en del av historien man i lang tid gjerne ville glemme, det har kanskje vært enklere ikke å fortelle historien hans.

– Hva er så ubehagelig?

– Skillelinjene mellom den riktige og den gale siden er kanskje ikke fullt så åpenbar, som det alltid blir i etterkant. For eksempel, etter at Quisling kom til makten skøyt medlemstallet i Nasjonal Samling i været. Da det gikk mot slutten av krigen, ble det færre medlemmer. Han var ikke den eneste som trodde man burde samarbeide med Tyskland foran England.

• Les også: Advarer mot å ufarliggjøre Quisling