– Det er havet vi har levd av, ikke jorda

– Det er og blir et mysterium at vi ikke anerkjenner at det er havet vi har levd av. Hvis vi skal lage en sannferdig oppsummering av kulturen her i landet, og det som har bidratt til den økonomiske velstandsutviklingen, så må vi jo ha med kystbefolkningen. Det er derfra vi hentet overskuddet, sier Roy Jacobsen.

Forfatteren har nettopp gitt ut romanen «De usynlige», som handler om livet på Helgelandskysten.

– Boken kunne ikke hete noe annet, tittelen ga seg selv. Dette er folk som rent faktisk var usynlige der de levde helt ytterst i havgapet.

Fiskehjell på Bygdøy

De har heller ikke fått sin fortjente plass i historien om bygging av velferdsstaten. De skapte verdiene, men innsatsen er usynlig i historiebøkene, sier Jacobsen. At kysten heller ikke får noen bred plass i grunnlovsfeiringen, synes han gjør jubileet mindre troverdig.

Forfatteren Frank A. Jenssen, som har gitt ut flere bøker om kystkultur, er opprørt.

– Jeg har lest flere tusen sider historie uten å finne så mye, verken om kystkultur eller torsken som nesten alene er grunnen til at vi finnes som nasjon, sier han.

Heller ikke på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo finnes det spor av kystkultur. – Hvor er fiskehjellene og rorbuene? spør Jenssen.

Direktør på Norsk Folkemuseum, Olav Aaraas, sier at alt som angår kystkulturen er overført til Norsk Maritimt Museum.

– Det er ikke naturlig å ha fiskehjell i skogen på Bygdøy, eller et fiskevær i Oslo-fjorden. Den virkelige skandalen at Norsk Maritimt Museum ikke blir satset på, sier Aaraas.

Harde ord

Det er Stortingets presidentskap som er øverste ansvarlig for feiringen av Grunnloven neste år.

• LES: Et festtog skal gå gjennom landet

Stortingspresident Olemic Thommesen (H) synes ikke feiringen er uten troverdighet.

– Det er et veldig sterkt program som er klart allerede. Men jeg er enig med forfatterne som sier at kystkulturen er viktig, og at vi alltid må ha med det perspektivet, sier han.

Han vil likevel ikke love noen ekstra penger til et av de største kystprosjektene i jubileumsåret, «Tokt 2014» i regi av Forbundet Kysten. Den tidligere hurtigruta «Ragnvald Jarl», nå omdøpt til MS «Sjøkurs», skulle være med å skape folkefest langs kysten under grunnlovsjubileet, sommeren 2014.

Kan bli avlyst

Toktet, som kommer til å koste rundt sju millioner kroner, står i fare for å bli avlyst. Forbundet Kysten har ikke så mange penger.

– Nå har vi jobbet med dette i ett og et halvt år, men det er ikke nok vilje, verken på Stortinget eller i departementene til å bevilge penger, sier prosjektleder Tore Friis-Olsen i Forbundet Kysten.

Han er redd en drøm vil krasjlande i havnebassenget på Oslo havn, der toktet skulle avsluttes på Forbundet Kystens landsstevne i Oslo neste sommer.

Fagre ord

– Sjøfartshistorien og fiskerihistorien er jo en så essensiell del av vår historie. Men til tross for fagre ord og fine taler, så blir den underkommunisert. Den er ikke en del av fortellingen om Norge, og det var derfor vi hadde håpet å løfte den fram i grunnlovsåret, sier Tore Friis-Olsen.

Stortingspresident Olemic Thommesen sier at Stortinget ikke er noen pengebinge.

– Vi kan ikke bevilge penger til enkeltprosjekter. Vi har invitert hele Norge til å være med i denne store dugnaden. Men hvert enkelt prosjekt må finne sin egen finansiering, sier han.

– Kanskje blir det da en umulighet å arrangere «Tokt 2014», sier Tore Friis-Olsen.

Toktet skulle startet i Kirkenes, med anløp i 25 norske havner. Skipet skulle lastes med musikk, historie og historieformidling. Hittil har få kommuner vært villige til å bidra økonomisk. Prosjektets skjebne blir avgjort på Forbundet Kystens landsstyremøte 16. november.