John Irving
Til jeg finner deg
Gyldendal
Oversatt av Knut Ofstad
«Vi lyver, både på innpust og på utpust når vi snakker om fortiden», skriver John Irving i innledningen av boka. For å illustrere nettopp det poenget, lar forfatteren hovedpersonen Jack Burns bruke nesten 900 sider på å rydde opp i minnene om sin fortid.
Noe av det første Jack lærer, er at han er skremmende lik sin far. Allerede som fireåring kikker kvinnene lystent på ham når de minner ham på nettopp det. Jacks far, en lidderlig organist med sans for unge korpiker, har forlengst forlatt Jack og hans mor som er tatoveringskunstner. Hun tar opp jakten på organisten sammen med sønnen. Dermed bærer det til Europa, til domkirken Oslo, tatoveringssjappene i København og til Amsterdams horestrøk, en reise Jack gjentar som voksen, mye lenger ut i boken.
For mye av det meste
Det er vanskelig å ikke la seg imponere over John Irving som historieforteller, over hans oppfinnsomhet, de hysteriske scenene og alle de overraskende sidefortellingene.
Hans signaturtemaer; incest, seksuelle avvik, ensomme barn og bryting vies stor plass også i denne boken. Faktisk vies det meste stor plass i denne boken, og det er det aller største problemet med den.
For det hjelper ikke at det er merkelig og originalt når alle disse historiene burde vært fordelt på minst tre romaner. Tilsynelatende uten redigering, tar teksten lange og unødvendige avstikkere hver eneste gang en ny biperson blir introdusert.
Uforløst
Det er heller ikke like morsomt som før. Noe av det beste i John Irvings tidligere romaner, har vært hans evne til å mikse tragedie med svart komedie. Side på side med skildringer av seksuelle viderverdigheter og omverdenens forhold til hovedpersonens kjønnsorgan er verken særlig morsomme eller interessante i lengden.
Denne boken har visstnok selvbiografiske røtter, men i likhet med Jacks lange terapiseanse i boken, avsluttes den skuffende uforløst.
Mens historien endelig kommer i mål etter en alt for grundig behandling, er forfatterens budskap vanskelig å få øye på bak alt det rare som skjer hele tiden. John Irvings 11. roman er fremfor alt en litt for stor dose Irving.
Kulturnytt, NRK P2, 30. november 2005