Hopp til innhold

Synes kommunenes slagord er «bullshit»

Å ha sitt eget slagord har blitt stadig viktigere for kommunene de siste årene. Samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen mener slagordene frembringer «bullshit» alle kan være enige i.

Folkets slagord

SLAGORD? Ingen av de spurte vet hva som er slagordet for deres kommune

Nesten halvparten av Norges 428 kommuner har sitt eget slagord.

Karl-Fredrik Tangen

KRITISK: Samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen er lei av intetsigende kommuneslagord. Han mener kommunene klarer seg fint uten.

Foto: NRK

Ideen med slagordene er blant annet at de skal skape lokal tilhørighet og gi innbyggerne i kommunen noe å stå sammen om. Noen kommuner bruker lange demokratiske prosesser og PR-byråer, mens noen andre har enklere måter å komme frem til sitt slagord på.

Men slagord som «Tiden på din side» (Tvedestrand), «Kraftfull. Nær. Nyskapende» (Sirdal) og «Kjem‘n te Tynset så trivs‘n» (Tynset) imponerer ikke samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen.

– Jeg tror dette er kommunene som er desperate fordi de mister for mye makt. Med alt det lovpålagte kommunene må gjøre, blir det å lage slagord en måte å si: «Se, vi gjør noe». Det virker litt inkompetent gjort, sier Tangen.

– Slagordene er like hverandre

NRK.no har gått gjennom de forskjellige kommunenes slagord og funnet frem noen «favoritter». Det er slagord som disse som Tangen har sett seg lei på.

– Det de ofte lover er at de skal vise det unike. Når du ser på slagordene er de ofte så like, sier han.

– Flere kommuner har sagt til NRK at prosessen er like viktig som slagordet. Hva tenker du om det?

– Jeg synes prosessene med å lage slagord til de norske kommunene har vært altfor dårlige og gitt dårlige slagord. De frembringer «bullshit» som alle kan være enige i.

Økt fokus på slagord

Jardar Jensen

FLERE SLAGORD: Statssekretær Jardar Jensen forteller NRK at kommuneslagord er i vinden som aldri før.

Foto: NRK

Statssekretær Jardar Jensen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet bekrefter overfor NRK at slagord har blitt viktigere for kommunene de siste årene.

– Ja, det er helt klart mer fokus enn det har vært før. Hvilket omdømme kommunen har betyr mer for folk flest, sier Jensen.

– Hvorfor det?

– Det er viktig for oss at kommunene har godt omdømme for å kunne rekruttere riktig personell og for å kunne drive næringsutvikling. Da er visjon og slagord et godt grep.

Jensen understreker at prosessen for å få et nytt slagord i en kommune er vel så viktig som selve slagordet.

– Det viktigste er prosessen før man kommer frem til slagordet. Det er viktig at man involverer innbyggerne og får dem til å tenke over hva som er særpreget til kommunen og hvilke visjoner og mål skal vi strekke oss etter, sier statssekretæren.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tynsets kommuneslagord

TRIVSEL: Tynset kan skilte med Norges største spark, og et kommuneslagord som er en omskriving av et Solan Gundersen-sitat.

Foto: NRK

«Innovasjonsbyen Horten»

Det sier de også i Horten kommune, som holder på med sitt nyeste slagord i skrivende stund.

Silje Våland

HORTEN: Kommunalsjef for kultur og samfunnsutvikling i Horten kommune, Silje Vaaland, forteller at Horten kommune holder på med et nytt slagord.

Foto: NRK

– Det er ikke slagordet som er viktig, det er de prosessene som fører frem til slagordet, og det eierskapet folk har, som er viktig, sier Silje Vaadal, kommunalsjef for kultur og samfunnsutvikling i Horten kommune.

Kommunen har tidligere hatt slagordet «Et regionalt senter for kunnskap og opplevelser». Nå skal forslaget «Innovasjonsbyen Horten» opp til vurdering.

– Hva får dere ut av et sånt slagord?

– Vi vil skape et eierskap til det vi holder på med i Horten. Slagordet skal være med på å skape identitet i Horten kommune.

Reporter Christian Ingebrethsen gir ham i oppgave å lage et slagord for sin kommune.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.