Astrid Galstad ved museet Eidsvoll 1814 oppfordrer alle i Norge til å være med å lage en broderkjede 20.mai klokken 12.00.
Foto: Eidsvoll1814– Eidsvollsmennene som skrev grunnloven markerte starten på det norske demokratiet. Med broderkjeden viser vi at vi står sammen om demokratiet vårt de neste 200 årene, sier Astrid Galstad ved museet Eidsvoll 1814.
20. mai klokken 12.00 vil Eidsvoll 1814 og Norgesglasset i NRKP1 prøve å samle hele landet i en broderkjede.
Galstad håper så mange som mulig blir med.
– Vi synes det er fint at alle i Norge kan ta del i et historisk øyeblikk sammen. Dette er noe alle kan alle være med på, uansett funksjonsnivå og det er viktig for oss, sier Galstad.
Enkel og symbolsk handling
Programleder Pål Plassen i Norgesglasset forteller at det er veldig lite som kreves for å være med.
– Dette er en veldig enkel og symbolsk handling. Man må bare ha en på hver side av seg, krysse armene og ta sidemennene i hendene, forklarer han.
Plassen oppfordrer alle til å ta bilder av broderkjeden og sende dem inn til NRK.
Man kan enten sende inn bilder på Instagram med #nrk1814, eller på MMS til nummer 1987 med kodeord nrk1814.
– Få med antall personer i broderkjeden og hvor dere er. På den måten kan vi forsøke å regne ut hvor lang en felles kjede kan bli, sier han.
– Et forsøk på å sette et verdig punktum
– Broderkjeden var egentlig en veldig spontan handling. Det hadde vært voldsomme konflikter underveis i arbeidet med å lage grunnloven, men broderkjeden var et forsøk på å sette et verdig punktum, forteller historiker Kristoffer Endresen ved Eidsvoll 1814 til NRK.
Våren 1814 jobbet 112 menn intenst i seks uker med å lage en grunnlov som erklærte Norge som et selvstendig land.
Etter at grunnloven var ferdig, møttes Eidsvollsmennene en siste gang 20. mai 1814. Dette var egentlig en uvesentlig dag, da de bare skulle møte opp og godkjenne protokollen.
– Stemningen i forsamlingen var fortsatt preget av alle konfliktene. Plutselig reiste Jens Schou Fabricius seg opp og foreslo at de skulle vise at de kunne enes om resultatet, selv om det hadde vært mye krangling underveis. Han mente det var viktig å stå sammen hvis grunnloven skulle ha legitimitet, forteller Endresen.
- Les også: Hvem var egentlig Eidsvollsmennene?
«Enig og tro til Dovre faller»
Fabricius fikk alle til å krysse armene og ta tak i hånden til sidemannen. Så sa de høyt i kor: «Enig og tro til Dovre faller!»
Det er litt usikkert hvor dette uttrykket egentlig stammer fra eller hvem som tok initiativet til å si disse ordene. Uttrykket kan ha eksistert før det ble uttalt i Riksforsamlingen, men det er ikke funnet bevis for det.
– Det er sannsynlig at uttrykket var brukt tidligere. Den gang trodde man at Snøhetta på Dovre var det høyeste fjellet i Norge, og Dovre ble ansett som det mest staute og varige innenfor landets grenser. Derfor ble Dovre ofte brukt som et symbol i ulike patriotiske sammenhenger, forteller Endresen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Riksforsamlingen på Eidsvoll malt av Oscar Arnold Wergeland.
Foto: Wikimedia Commons– Ikke et øye var tørt
Broderkjeden er sannsynligvis heller ikke noe man fant opp der og da.
– Når man krysser høyre arm over venstre arm står man mye fastere enn når man holder hverandre i hendene. I en broderkjede blir man stående skulder til skulder i et fast grep, og det er et uttrykk for at man virkelig er lenket sammen, sier Endresen.
Broderkjeden ble helt spesiell fordi representantene for første gang la konfliktene til side og konsentrerte seg om hva de faktisk hadde fått til på disse seks ukene.
– For forsamlingen på Eidsvoll ble broderkjeden et svært rørende øyeblikk. Flere av dem som var der beskriver det som et skjellsettende øyeblikk i dagbøkene sine. De skriver at ikke et øye var tørt, forteller Endresen.
- Sjekk:
