Da Navjot Sandhu hørte rektors tale første dag på politihøgskolen ble hun glad. Rektor fortalte hvor fornøyd han var med at skolen det året hadde fått flere elever med minoritetsbakgrunn. – Så bra at denne underrepresenterte gruppen er kommet inn, tenkte Navjot og klappet med de andre.
Hun skjønte ikke at hun, med sin indiske familiebakgrunn, var en av dem alle klappet for.
– Jeg har alltid følt meg norsk. I barndommen var det ikke noe tema. Vennene mine kom til meg og spiste indisk mat og jeg spiste fiskeboller hos dem, forteller Navjot som vokste opp på Skullerud i Oslo.
Det ironiske er at det var nettopp hennes bakgrunn som ga henne jobben som minoritetsombud i Oslopolitiet. Hun er også styreleder i den flerkulturelle tenketanken Minotenk og spaltist i Dagens Næringsliv. Navjot er kjent for å snakke fra levra.
Lite rosa
Som enhver jente som vokser opp i en sikhfamilie var hun innom den tradisjonelle indiske dansen. Men det var karate som var morsomst. Og pappaen hennes oppfordret Navjot og søsteren til å drive med fysisk aktivitet.
– Jeg har nok vært innom de fleste idrettene, sier Navjot.
I etterkant har hun hørt at det falt noen kommentarer i det indiske miljøet om de korte håndballshortsene og turneringene hun og søsteren fikk være med på.
– Jeg ble oppdratt som en guttejente, sier Navjot. Det gikk mest i mørkeblått tøy.
– En gang pyntet jeg meg med et rosa pannebånd da jeg skulle på klassefest. Pappa synes overhodet ikke det var noe fint.
Hør portrettet med Navjot Sandhu i Radio Migrapolis i P2 søndag kl 13.