Forlagssjefen i Aschehoug ble skutt i sin egen hage. Nygaard, som hadde gitt ut boken «Sataniske vers» av Salman Rushdie, ble alvorlig såret. Fire år tidligere hadde Iran utstedt en dødsdom over forfatteren, for blasfemi.
Den, eller de, som sto bak attentatet i Norge, er ikke tatt.
- Les også kronikken fra Brennpunkt-redaktøren: «Oslopolitiet sviktet da det gjaldt»
Ny aktualitet
– Vi mener at denne uløste saken er et traume for Norge, og har et ørlite håp om at noen vil snakke.
Vi vet jo at det er noen der ute som vet noe. Saken, som var et alvorlig angrep på ytringsfriheten, har fått ny aktualitet etter terroren i Paris, sier direktøren for stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås.
Siden saken ble gjenopptatt i 2010 har dusøren vært på en halv million kroner, nå er den økt til to millioner kroner.
VEL ANVENDTE PENGER: Knut Olav Åmås er direktør for stiftelsen Fritt Ord.
Foto: Ilja C. HendelÅmås innrømmer at det er uvanlig for Fritt Ord å bidra med penger til oppklaringen av en kriminalsak.
– Men hvis saken blir løst, og vi får vite hvem som sto bak, er det vel anvendte penger, sier han.
– Penger kan friste
– William Nygaard selv mener at det er prinsipielt svært viktig at saken, som en del av Rushdiesaken, blir oppklart. Personlig vil han helst holde seg utenfor og slippe mer personlig eksponering, men «sakens oppklaring er det viktigste», sier han i en tekstmelding.
Heller ikke sønnen, Mads Nygaard, forlegger og konsernsjef i Aschehoug, er i tvil om at skuddene i 1993 henger sammen med Irans dødsdom over Salman Rushdie. Han sier at målet med dusøren, er å friste noen som kan sitte på opplysninger.
FORFATTER OG FORLEGGER: Salman Rushdie og William Nygaard
Foto: SCANPIX– Jeg føler at tiden renner ut, og dersom saken noen gang skal bli oppklart, må det skje snart, sier han.
God erfaring med dusør
Finn Abrahamsen ledet voldsavsnittet i Oslo-politiet fram til han ble pensjonert i 2007. Han er tilhenger av å bruke dusør som virkemiddel til oppklaring av kriminalsaker, og hevder at det førte til oppklaring av flere saker han selv etterforsket på 80- og 90-tallet.
– Men det må være et skikkelig beløp. Derfor var det riktig å heve dusøren fra en halv million til to millioner kroner, sier han.
