Kari Bøge - Foto: Aschehoug /
Foto: Aschehoug

Frydefull lesning

En snedig roman som både er morsom, tragisk og ikke så rent lite overraskende.


Det er en vidunderlig opplevelse å åpne en bok som du ikke har noen spesielle forventninger til, og så oppdage at dette blir jo bare bedre og bedre. Den opplevelsen rammet meg med full kraft da jeg leste Kari Bøges roman "Til og fra fest".
Ikke det at Kari Bøge er et ubeskrevet blad. Hun har gitt ut bøker siden 1971, både for barn og voksne, og skrevet godt, også.
Likevel sitter jeg her som en overrasket leser, engasjert, glad. For her er en roman som er så velkomponert, så veldreid, at det er en fryd.

Ordrik

Kari Bøge: Til og fra fest - Kari Bøge: Til og fra fest. Aschehoug 2010 - Foto: Aschehoug /

Kari Bøge: Til og fra fest. Aschehoug 2010

Foto: Aschehoug

"Til og fra fest" åpner litt omstendelig. Det er mange tanker som skal inn på kort plass, og som leser føler jeg at jeg får forklart litt vel mye, uten at det hjelper på forståelsen. Men det går ikke lang tid før fortellingen tar av.

Vår mann er Espen, trygdet rockemusiker som nærmer seg 40, med både et yrkesliv og et privatliv som har sett bedre dager. Hvordan komme seg ut av leiligheten for å treffe folk når alt han går og står i er skittent, og han ikke en gang har vaskepulver til vaskemaskinen? Bare turen til butikken kan jo by på pinligheter. Det er ikke langt fra bunnivået er nådd, da skjebnen vil det annerledes.

En pokergjeld viser seg å kunne bli innfridd, bare Espen kommer seg til Hønefoss. En ekskjæreste ringer og spør om han kan spille fremdeles-kjæreste når hun skal til sin fars 70-årsdag på Vestlandet. Han er en selvoppnevnt småkonge, med stålkontroll både på barn og svigerbarn. Espen, som mistet lappen etter en promilledom for en tid siden, takker ja, siden bilturen kan legges om Hønefoss.

Øst og vest, by og land

Biltur med viderverdigheter, så mye kan sies, før vi er i det erke-vestlandske hjemmet, der Hovamål og heimelagd er så mye bedre enn bymål og butikk. Beskrivelsene av 70-årsjubilanten og den kuede familien blir nesten parodisk, men holder seg hårfint innenfor grensen for hva som faktisk er mulig. Dette er utleverende og lattervekkende, men også en tekst til ettertanke. Som Espen selv spør seg: "Denne mannen er kanskje ikke ute etter å undertrykke, han mangler bare fantasi. Det kan hende at det aldri har slått ham at det finnes andre liv verd å leve, enn det han selv er blitt velsignet med."

Og selvfølgelig er jubilanten avholdsmann. Espen må resginere og tenker at "uten alkohol kan han ikke ta til motmæle, ikke argumentere mot denne "pusheren av absolutter", uten å bli absolutt selv."

Strøkent språk

Her er mange fine formuleringer i Kari Bøges tekst. Den er kompakt og gjennomkomponert så det nesten blir for mye av det gode, men på den andre siden; du trenger ikke frykte for tilfeldig skvalder, setningene har alle sin helt klare betydning for utfallet av historien. Som skaper av tankerekker kan Bøge minne om Liv Køltzow, som ofte har en eksistensiell undertone i bøkene sine.

Espen gjør seg i det hele tatt mange tanker om tingenes tilstand, og under både kjøretur og fest kretser han rundt temaer som kjærlighet, troskap og ikke minst hevn. Dette er tanker som skal leses i et helt nytt lys ved bokens slutt, som slett ikke skal røpes her, men som kommer overraskende og utvider hele romanen.

(Kulturnytt, NRK P2, 02.06.2010)

Anmeldelser

Forfatter Jørn Lier Horst forteller hvordan det var å gjennomføre sitt første avhør av en kriminell og hvordan bøkene til Henning Mankell har vært med ham både som politimann og som krimforfatter.
Poet Helge Torvund er opptatt av å lytte. Til andre mennesker og til sine egne hjerteslag. Det reflekterer han over i sitt Sommer i P2 og han vil naturligvis også spille musikk som har betydd mye for han.
Ingvild Tennfjord forteller historien om hvordan en åreknute kan forandre et helt liv, og om hvordan hun gikk fra å være den store vitsen i vinmiljøet til å nå ut til 1, 2 millioner lesere hver uke. Det er en historie om lengsel og frykt. Seire og uforutsette og grusende nederlag.
Han spionerte på travhester som liten, men ble etter hvert enda mer interessert i musikk og litteratur og koblingen mellom de to. Audun Vinger kaller seg bladfyk.
Forfatter Tor Åge Bringsværd har alltid likt å reise og forteller om den farlige skoleveien hjemme i Skien og om Ole Brumm-sangen i et mongolsk telt.
Forfatter og frilansjournalist Marta Breen drømmer seg tilbake til 70-tallet. Til det å synge politiske viser på fest - uten ironi. Til å sette en enkel gryterett på bordet, og så ble folk imponert av det. Ingen visste hva cellulitter var, ei heller brasiliansk voksing. Og unger var unger, ikke pirater og prinsesser.
Da forfatter Hilde Østby debuterte som forfatter handlet romanen hennes om kjærlighet og forelskelsens galskap. Hun er såpass opptatt av dette temaet at radioprogrammet hennes også handler om det.