Izzet Celasin er en av vinnerne i Gyldendal-konkurransen om beste politiske roman. Foto: C. Elgvin - Foto: Christian L Elgvin /
Foto: Christian L Elgvin

Svart himmel, svart hav

- Det bør ikkje herske tvil om at debutanten Izzet Celasin har kvalifikasjonar for å skrive politiske romanar. 

Izzet Celasin kom frå Tyrkia til Noreg som politisk flyktning i 1988. Bak seg hadde han då erfaringar både frå politisk aktivisme og frå livet innanfor fengselsmurane. Debutanten Celasin er ein av vinnarane i Gyldendals konkurranse om den beste politiske romanen.

Izzet Naci Celasin: Svart himmel, svart hav. Gyldendal 2007 - Izzet Celasin: Svart himmel, svart hav. Gyldendal 2007. - Foto: Gyldendal /

Izzet Celasin: Svart himmel, svart hav. Gyldendal 2007.

Foto: Gyldendal

Reaksjonane var ganske blanda då Gyldendal for ei tid tilbake skipa til ein konkurranse om kven som kunne skrive den beste politiske romanen. Somme meinte at alt var politisk og at konkurransen dermed var meiningslaus, andre påstod at forlaget lengta attende til 70-åras politiserte litteratur.

Tyrkiske turbulensar

No er den første av dei to vinnarromanane ute, og det er eit interessant val. Romanen startar faktisk i 70-åra, og handlinga er lagt til Istanbul, der politiske turbulensar førte til valdelege aksjonar frå både høgre- og venstresida. Boka er dermed politisk i den snevraste tyding av ordet, ettersom ho handlar om politisk kamp.

Interessant er det også at heile historia er lagt til Tyrkia. Det får meg til å tenkje på at den romanen som tidlegare i år blei kåra til Nordens beste samtidsroman, ja, den handla om norrøne gudar. ”Gudenes fall” heitte den. Ikkje eit vondt ord om verken Odin og Tor eller om Tyrkia eller 70-talet for den del, men desse kåringane seier truleg noko om ei viss vegring blant forfattarar mot å skrive opp mot såpass store omgrep som ”samtid”, ”politisk” og ”nordisk”.

Engasjerande

”Svart himmel, svart hav” er ei historie om å bli vaksen i ein så politisk tilspissa periode at du er nøydd til å ta stilling. Vår gymnasiast er elles ein sosial fyr, glad i godt lag, musikk og vakre jenter. Som farlaus arbeidarklassegut har han fått plass på ein internatskule i Istanbul.

1. mai 1977 går heile venegjengen mot byen for å gå i 1. mai-tog. Det er vår og han er ung og lykkeleg, - så smell det. Nokon skyt inn i folkemengda og panikk oppstår.

”Med mine siste krefter nådde jeg frem til en trygg plass ved Frihetsmonumentet og kastet meg ned idet jeg hørte de neste smellene.

*

”Vær mann og stå opp,” sa en rolig, men litt oppgitt stemme. Jeg kavet meg opp på beina og kom først i kontakt med øynene hennes. De var svarte og sinte. ”Kan du bruke en av disse?” spurte hun og veivet med en pistol og en revolver. Jeg ristet på hodet. ”Å, faen,” sukket hun, ”så hold på denne og sørg for ikke å miste den.” (s 18-19)

Jenta heiter Zuhal. Og denne Istanbuls svar på Nina Skåtøy tvingar den 18 år gamle hovudpersonen til å ta stilling til om han er for væpna motstand mot regimet, eit spørsmål som også får konsekvensar for kjærleikshistoria som startar ved Frihetsmonumentet 1. mai.

Kjærleik og kamp

Kampen og kjærleiken er dei to drivkreftene i romanen, som slett ikkje er så pompøs som desse to store orda kunne få ein til å tru. Tvert om er dette ei tilforlateleg historie der stort og smått er vevd saman: livet på internatet, mors kjøtbollar og ertande småsøsken vekslar med lengt etter den uoppnåelege revolverjenta og eigne fengselserfaringar. Miljøet er overtydande skildra både på gata og bak murane. Legg så til at språket er variert og presist, og konklusjonen er klar: debutant Celasin er ein verdig prisvinnar, sjølv om det er eit langt stykke frå norsk samtid til tyrkisk 70-tal.

 

(Kulturnytt, NRK P2, 28. august 2007)

Anmeldelser

Forfatter Jørn Lier Horst forteller hvordan det var å gjennomføre sitt første avhør av en kriminell og hvordan bøkene til Henning Mankell har vært med ham både som politimann og som krimforfatter.
Poet Helge Torvund er opptatt av å lytte. Til andre mennesker og til sine egne hjerteslag. Det reflekterer han over i sitt Sommer i P2 og han vil naturligvis også spille musikk som har betydd mye for han.
Ingvild Tennfjord forteller historien om hvordan en åreknute kan forandre et helt liv, og om hvordan hun gikk fra å være den store vitsen i vinmiljøet til å nå ut til 1, 2 millioner lesere hver uke. Det er en historie om lengsel og frykt. Seire og uforutsette og grusende nederlag.
Han spionerte på travhester som liten, men ble etter hvert enda mer interessert i musikk og litteratur og koblingen mellom de to. Audun Vinger kaller seg bladfyk.
Forfatter Tor Åge Bringsværd har alltid likt å reise og forteller om den farlige skoleveien hjemme i Skien og om Ole Brumm-sangen i et mongolsk telt.
Forfatter og frilansjournalist Marta Breen drømmer seg tilbake til 70-tallet. Til det å synge politiske viser på fest - uten ironi. Til å sette en enkel gryterett på bordet, og så ble folk imponert av det. Ingen visste hva cellulitter var, ei heller brasiliansk voksing. Og unger var unger, ikke pirater og prinsesser.
Da forfatter Hilde Østby debuterte som forfatter handlet romanen hennes om kjærlighet og forelskelsens galskap. Hun er såpass opptatt av dette temaet at radioprogrammet hennes også handler om det.