Rådyret

Usedvanlig sterk roman som borer dypt i menneskelig tragedie. En renselse å lese!

Magda Szabo - Magda Szabó. Foto: Gyldendal - Foto: Gyldendal /

Magda Szabó. Foto: Gyldendal

Foto: Gyldendal

"Rådyret" av Magda Szabó er en besnærende roman. Umiddelbart er den ikke lett tilgjengelig, for vi kastes rett inn i en handling der det nevnes navn etter navn, men ingen forklares. Hvem er det som snakker? Hva er det som har skjedd? Og hvem er adressaten for denne talestrømmen?

Historien som fortelles er ikke kronologisk; det går i store sprang mellom tidlig barndom og de siste timers hendelser, og fortellingen veksler mellom virkelighet, fantasi og drøm. Litt etter litt utfylles bildet i denne enetalen, som vi etterhvert skjønner blir ført av skuespillerinnen Eszter. Mottakeren er elskeren Lõrinc, som er hennes glede og forbannelse.

Fattigdom og misunnelse

Eszter er født inn i en rik familie, men er vokst opp i ytterste fattigdom i mellomkrigstidens Ungarn. Foreldrenes kjærlighet har ført dem bort fra den adelige slekten, farens sykdom gjør at mor må gi pianoundervisning, mens Eszter gjør alt grovarbeidet i huset. I tillegg selger hun sitt intellekt til mindre begavede medelever.

Foreldrenes intense kjærlighet støter Eszter bort. Frustrasjonen over tilværelsens uutholdelige tyngde kanalierer hun i et hat til venninnen Angela, som har alt det Eszter ikke har: Hun er rik, vakker, god og snill. Men hvem ville vel ikke brukt tid på veldelighet hvis man alltid var varm og mett i magen, og ble møtt av omverdenens kjærlighet? tenker Eszter, som gir gode grunner til at hun er blitt som hun er blitt.

Eszter ler der andre gråter. Når bombene faller under andre verdenskrig, ler hun fordi nå blir også de rike rammet. Hun blir skuespiller - hun tar på seg masker. Hun viser aldri sitt sanne jeg; bare på scenen kan hun presist og omsvøpsløst utlevere andres smerte, andres sjelsliv blottet til skue.

Nådeløse avsløringer

"Rådyret" gir et portrett av en kvinne som brutalt avslører seg selv. Hatet til venninnen Angela overskygger alt annet. Når hun som voksen skuespillerinne oppdager at mannen hun elsker er gift med Angela, kommer barndommens vonde minner tilbake. Romanen er en oppveksthistorie, en kjærlighetshistorie og en samfunnsbeskrivelse. Den gir innsyn i et sinn som har sin helt egen logikk, og som er skremmende gjenkjennelig for flere av oss. Dette er en bok som utvider forståelsen av menneskenes psyke.

Magda Szabó ble født i 1917, og døde i 2007, 90 år gammel. Da hadde hun opplevd at bøkene hennes hadde en renessanse i Norge. "Døren" kom på norsk i 2006, en minst like sterk leseropplevelse som "Rådyret". Szabós bøker er overatt til en trettitalls språk.

"Rådyret" er utgitt på et presist og subtilt norsk av Ferenc Kemény. Det lyder ørlite gammelmodig, men det passer perfekt til denne romanen, som første gang kom ut på norsk i 1969.

(Bok i P2, NRK P2, 01.09. 2009)

Anmeldelser

Forfatter Jørn Lier Horst forteller hvordan det var å gjennomføre sitt første avhør av en kriminell og hvordan bøkene til Henning Mankell har vært med ham både som politimann og som krimforfatter.
Poet Helge Torvund er opptatt av å lytte. Til andre mennesker og til sine egne hjerteslag. Det reflekterer han over i sitt Sommer i P2 og han vil naturligvis også spille musikk som har betydd mye for han.
Ingvild Tennfjord forteller historien om hvordan en åreknute kan forandre et helt liv, og om hvordan hun gikk fra å være den store vitsen i vinmiljøet til å nå ut til 1, 2 millioner lesere hver uke. Det er en historie om lengsel og frykt. Seire og uforutsette og grusende nederlag.
Han spionerte på travhester som liten, men ble etter hvert enda mer interessert i musikk og litteratur og koblingen mellom de to. Audun Vinger kaller seg bladfyk.
Forfatter Tor Åge Bringsværd har alltid likt å reise og forteller om den farlige skoleveien hjemme i Skien og om Ole Brumm-sangen i et mongolsk telt.
Forfatter og frilansjournalist Marta Breen drømmer seg tilbake til 70-tallet. Til det å synge politiske viser på fest - uten ironi. Til å sette en enkel gryterett på bordet, og så ble folk imponert av det. Ingen visste hva cellulitter var, ei heller brasiliansk voksing. Og unger var unger, ikke pirater og prinsesser.
Da forfatter Hilde Østby debuterte som forfatter handlet romanen hennes om kjærlighet og forelskelsens galskap. Hun er såpass opptatt av dette temaet at radioprogrammet hennes også handler om det.