Den egyptiske forfatteren Alaa Al Aswany - Den egyptiske forfatteren Alaa Al Aswanys tidligere bestselger 'Yacobian--bygningen' er blitt filmatisert. - Foto: NRK /

Den egyptiske forfatteren Alaa Al Aswanys tidligere bestselger 'Yacobian--bygningen' er blitt filmatisert.

Foto: NRK

Subtile noveller fra Aswany

Alaa Al Aswany er ikke så lite provoserende om egyptisk hverdagsliv i sin nye novellesamling «Jeg skulle ønske jeg var egyptisk».

Egyptiske Alaa Al Aswany ble brå-berømt i Norge med romanen "Yacobian-bygningen", en bok som også har vært en bestselger i hjemlandet og er blitt filmatisert.

Der gjorde han noe lignende som Frode Grytten i "Bikubesong"; han hentet opp ulike mennesker og ulike historier om folk som hadde tilhold i én bestemt boligblokk. Senere kom romanen "Chicago", der Aswany også forteller mange historier innenfor én overgripende ramme; denne gangen om egyptiske studenter i USA og deres blandede følelser for hjemlandets styresmakter.

I "Jeg skulle ønske jeg var egyptisk" har Aswany tatt konsekvensen av dette talentet for korte historier og rett og slett skrevet en novellesamling, som også sveiper innom de samme temaene som de tidligere bøkene: levekårsbeskrivelser, dagligliv, kjærlighet, maktposisjoner og religion.

Fiksjon, ikke fakta

Alaa Al Aswany: "Jeg skulle ønske jeg var egyptisk" - Foto: Foto: Gyldendal /
Foto: Gyldendal

Al Aswany åpner med et forord, der forfatteren ber leserne om ikke å forveksle fiksjon med fakta. Dette er oppdiktning, bedyrer han, ikke skyt meg for å ha anti-egyptiske holdninger, det er personene mine som har det! Og han kan gjøre rett i å understreke akkurat det. Den første av de 17 novellene er faktisk en roman som ble forsøkt sensurert da den første gang ble utgitt, nettopp på grunn av det nedverdigende synet på Egypt som ble fremmet i fortellingen.

Tittelen på samlingen er ironisk ment. Den egyptiske nasjonalistlederen Mustafa Kamel, (som levde fra 1874 til 1908,) skal ha uttalt at: "Hvis jeg ikke var født egyptisk, skulle jeg ønske at jeg var det." Det synes vår forteller er ustyrtelig morsomt. Hva om Kamel var født kineser eller inder? Ville han da ønsket han var kineser eller inder? Eller ville han også ønsket han var egypter?

Lite flatterende

Og så ramses, provoserende nok, typiske egyptiske karaktrertrekk opp: latskap, hykleri, feighet, sluhet og skadefryd. Dette er karakteristikker som går igjen i alle novellene.

Her er fortellingen om stjernen blant legestudentene som først stryker til eksamen fordi professoren ikke liker ham og siden ikke får jobb, fordi den samme mannen fortsatt misliker ham. Her er fortellingen om den talentfulle maleren, som aldri opplever suksess, fordi han mangler utstråling. Og her er bildet av guttungen som opponerer mot læreren, for så å bli ufarliggjort ved at han selv får ansvar i timene og kan fordele straff til sine medelever.

Impresjonistisk

Hver for seg gir novellene et impresjonistisk inntrykk, de er nesten som løselige skisser, som kanskje kunne vært satt enda strammere, tettere, farligere. Samtidig har de en egen styrke ved det flyktige, sekundkorte dykkene ned i en situasjon eller et menneskeliv. Al Aswanys samfunnskritikk blir dessuten mer subtil på denne måten; han viser frem en helt alminnelig kvinne eller mann, han avslører en lyte eller et overgrep. Han moraliserer ikke, men lar leseren selv dra konklusjoner.

"Jeg skulle ønske jeg var egyptisk" er mindre umiddelbart medrivende enn det "Yacobian-bygningen" var. Men den er ikke desto mindre viktig. Novellesamlingen sier mye om opplevelsen av ydmykelse og håpløshet, og om hvordan korrupsjon nærmest er uunngåelig i et hvilket som helst samfunn der et overordnet, gjennomstrukturert demokrati er mangelvare.

"Jeg skulle ønske jeg var egyptisk" er fint oversatt fra arabisk av Linda Kjosaas.

(Kulturnytt, NRK P2, 19.05. 2010)

Siste om bøker fra TV og radio

Hva får leseren når historisk sakprosa går stadig lenger mot detaljer og enkeltpersoner - i stedet for de lange linjene? Bok i P2 om Florian Illies´ bok om 1913. Og Steinar Opstads nye diktsamling gir leeren ro.

Om Siri Hustvedts "Denne flammende verden" og Lars Amund Vaages "Den raude staden"

Gjest: Sindre Ekrheim med samlingen Ho kjem fram i regnet. Ved Annelita Meinich.

Hør Lars Saabye Christensen lese fra "Etter karnevalet".

Kronprinsessen leser høyt fra Brødrene Løvehjerte. (NRK Nordland, 1. april 2014)

Anmeldelser

Arkivopptak med lyrikaren Jan Magnus Bruheim

– Eg kjende det som ei skam å gå der unyttig!

Det seier lyrikaren Jan-Magnus Bruheim frå Skjåk i dette intervjuet frå 1964. Han fortel at han i yngre år tok øksa og drog til skogs, for at folk skulle tru at han gjorde «skikkeleg mannfolkarbeid». Men etter som åra gjekk vaks sjølvtilliten, og han kunne gå i skogen med berre ei innbilt øks på nakken.

På Bislett i Oslo finnes det en bokhandel som kun selger én eneste bok. Den eieren mener er verdens beste.
Kronprinsesse Mette-Marit har selv tatt initiativet til toget som er lastet med bøker, for å øke leselysten blant folk flest.(Kulturhuset 31.03.2014)
 : Gine Cornelia Pedersen i Kulturhuset (24.mars-14)

Vinneren av Tarjei Vesaas debutantpris på besøk i Kulturhuset på P2.

Kim Leine har gjennomlevd angst for Jehovas straff, seksuelt overgrep og eget narkotikamisbruk. I 2013 ble han tildelt den gjeve Nordisk råds litteraturpris. Hvordan klarte han å gå veien fra avgrunn til suksess? Bokprogrammet besøker den dansk-norske forfatteren hjemme i København, og blir med på tur tilbake til hjembygda Seljord der han feires av ordføreren og sin gamle norsklærer.

Portrett av den Nordisk Råd-vinnende forfatteren Kim Leine.

Hvorfor er du så opptatt av skitt i menneskelivet? spør vi den dansk-norske forfatteren Kim Leine. Klipp fra Bokprogrammet.

Smakebit fra Bokprogrammets portrettintervju med den dansk-norske forfatteren Kim Leine.

Den unge danske poeten Yahya Hassan leser fra sin selvtitulerte diktsamling. Videoen har tidligere blitt lagt ut på YouTube av danske Gyldendal Forlag.

Den danske poeten messer sitt råeste dikt.

Bokaktuelle Marta Breen er gjest i Salongen på P2

Hun har vært i Salongen på P2 og snakket om «Født feminist»!

Opphavsrett NRK © 2014

Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen

Nettsjef: Frank Gander (konst.)