– Ingen sjanse for at vi blir stormannsgale

– Det er en parforhold-mentalitet i dette. Etter at vi har skrevet hver vår episode, sender vi dem til hverandre. Det som blir fjernet av den andre, blir aldri kommentert. Det blir bare feid under teppet, sier Øystein Karlsen.

– Som med alle gode parforhold så er vårt basert på frykt og skam, legger Schau til, før Karlsen raskt tar ballen tilbake.

– Frykt, skam og taushet. Elefanten er i rommet til enhver tid.

– Man kan se hvordan det så ut i hodet vårt

Den samstemte duoen har ikke gitt mange intervjuer siden tv-serien Dag, med Atle Antonsen i hovedrollen som samlivsterapeuten Dag Refsnes, hadde premiere på TV2 i 2010.

– Det er faktisk første gangen du og jeg gjør et intervju sammen på Dag, sier Schau og ser bort på Karlsen.

Anledningen er lanseringen av boken Dag, som samler alle manusene til tv-serien – fra sesong én til sesong tre. «Syltepresse, bok, drapsvåpen tilpasset plagsomme gnagere og skammel i ett», står det om den 680 sider lange boken i seriens Facebook-side.

Et tv-manus er ikke et vanlig syn blant norske bokutgivelser.

– Manusene til Dag er nok nærmere en bok i utgangspunktet enn mange manus er. Scenebeskrivelsene er mer litterære i uttrykksformen, det er ikke bare «han går dit», «han gjør det» og så videre, forklarer Karlsen.

– Øystein er en av de få som synes det er gøy å lese manus, understreker Schau fra andre siden av bordet, og legger til at han også er glad i formatet.

– Vi legger mye emosjonell føring i det vi skriver. Underteksten er eksplisitt fortalt i boka. Det blir tydeligere hva vi tenkte og hva vi mener at karakterene føler hvis du leser det. Man kan se hvordan det så ut i hodet vårt.

– Hadde vært verdens dårligste pokerspilling

I den svarte dramakomedien Dag spiller Atle Antonsen en samlivsterapeut som dyrker alenetilværelsen og har en forkjærlighet for beroligende midler.

Med i serien er også Anders Baasmo Christiansen, som Dags håpløse bestekompis Benedikt, og Agnes Kittelsen som sekretæren Malin. Tuva Novotny spiller Eva, kvinnen Dag forelsker seg i, og Silje Torp Færavaag gir liv til Dags søster, Marianne.

– Vi ble bedt om å skrive em sitcom med seks personer, tre gutter og tre jenter. Det var en veldig konkret bestilling. Så jeg skrev et manus og leverte det, og synes det var kjempefint, men de som bestilte det var veldig misfornøyde med karakteren Dag. En sånn figur kunne ikke finnes, den var ikke troverdig, mente de, forteller Schau.

– Som de barna vi er, ble vi veldig furtne og tenkte «vi skal faen meg lage en egen serie bare basert på han og selge det til en mye større tv-kanal enn de dere driver og snakker med». Og så gjorde vi det. Vi hadde gudskjelov flaks med at andre ville ha den; ellers så hadde det vært verdens dårligste pokerspilling. Det var på pur trass at det ble sånn som det ble.

Dag kan krysse Atlanteren

Schau og Karlsen står begge bak manuset til serien. Karlsen har i tillegg hatt ansvaret for regi, mens Schau har med vilje holdt seg unna settet («jeg er ikke glad i skuespillere som rase, så det er det beste for alle», sier han).

Dag har blitt tildelt en rekke Gullruten-priser, inkludert fagprisen for beste manus. Serien er dessuten godt mottatt i Sverige og Danmark. Anmelderen Johan Croneman i Dagens Nyheter kalte manuset til serien «et lite mesterverk».

Remake-rettighetene er allerede solgt til HBO Øst-Europa, HBO Latin-Amerika og FOX i USA, ifølge manusforfatterne.

– Jeg synes det er noe gøy med at det skal være en latin-amerikansk Atle, sier Schau.

Karlsen røper at de nettopp har blitt kontaktet av noen i HBO Latin-Amerika, som lurte på «hva i all verden var det Eva, som er så pen, så i Dag».

– Jeg måtte forklare at det ikke nødvendigvis var utseende som gjorde det. Jeg skjønte at det var en viss form for kulturkræsj her, sier han.

Også nonnen Rakel, som søker parterapi hos Dag litt over halvveis inn i første sesongen, går en usikker fremtid i møte dersom serien blir laget i andre land.

– Dette med nonnen har de allerede fraskrevet seg. Du tuller ikke med religion der. Det er litt sånn i USA også.

Hovedkarakteren slipper sannsynligvis heller ikke unna.

– I USA er karakteren nødt til å ha personal likeability allerede i de to første episodene, og Dag er jævlig vrien til å begynne med i første sesong. Han kan være vrien, men da må det være på slutten av sesongen, ikke i begynnelsen, sier Karlsen.

Manusforfatterne synes likevel at utenlandske seere kommer til å bli glad i Dag.

– Jeg synes det er morsomt å begynne å like en som er vanskelig. Amerikanerne begynte jo å elske Tony Soprano på slutten også, sier Schau.

– Alt vi har gjort sammen er et forsøk på å fortelle at den glorifiserte presseversjonen av «slik får du et bedre samliv» eller «ti råd for å bli lykkelig», ikke finnes. Jeg tror jeg alltid har hatt en forkjærlighet for å fortelle at livet er akkurat så vanskelig som du føler det. Jeg tror at alle har demoner som de ikke har lyst til å fortelle noen. Og det å kunne få lov til å la karakteren si de tingene som man ellers bare tenker og føler seg alene om, er ganske befriende, sier Karlsen.

Planlegger spillefilm med Dag

Hvordan ser fremtiden ut for Dag i Norge?

– Vi har skrevet et filmmanus, som jeg håper vi får gjort noe med. Det starter der sesong tre slutter, sier Schau.

I filmen vil de også prøve å runde av historien, slik at de som har fulgt med på serien får en slags avslutning; i tilfelle det ikke blir noen sesong fire.

– Men historien kan også lett tas videre i tv-serien, presiserer han kjapt.

Selv om Dag i fremtiden krysser Atlanteren eller dukker opp på det store lerretet, lover serieskaperne å ikke bli stormannsgale.

– Fordelen med å bli eldre er at du synes selv at du er like tjukk i huet uansett om du gir ut en bok eller ei. Så jeg tror ikke det kommer til å skje, sier Karlsen.

– Fordelen med å ha gjort noe som folk har lagt merke til, er at det ikke er så vanskelig å banke på dører og presentere nye prosjekter lenger som det var før. Det å bli stormannsgal er langt unna.