Den andre Jokke

Søndag er det 10 år siden Joachim «Jokke» Nielsen gikk bort, etter en overdose. Hans gamle bandkamerat forteller om en annen mann enn det tradisjonelle bildet vi har av musikeren.

SE OG HØR: Jokke-extravaganza

Petter Pogo starter denne helga høstsesongen med Valentourettes, tributebandet som spiller låtene til Jokke – med konserter i Lillestrøm og Volda.

• Les også: Jokke i levende live

Petter Taranger, som han egentlig heter, spilte med Joachim Nielsen både i Jokke & Valentinerne og Jokke med Tourettes. Han kjente mennesket bak.

En annen Jokke

Pogo forteller om en annen Jokke enn den som vi får tegnet et bilde av gjennom den myten som eksisterer rundt mannen.

- Han var en talentfull, intelligent og sjenerøs herremann. Han var flink med ord og flink til å prate for seg. Han var varm og oppmerksom og veldig hyggelig, veldig fin å være sammen med. Vi tilbrakte mye tid sammen utenom spillingene og hadde mye med hverandre å gjøre, forteller Petter Pogo til NRK.

- Og noe som de aller fleste antagelig ikke vet, er at Joachim faktisk var en veldig sky og sjenert fyr. Han var ikke den som sprang bort og skulle ha oppmerksomhet. For oss som kjente ham var han jo kompis og sånn, men når vi kom ut for eksempel på spillejobber, og folk hoiet og skreik, tror jeg han syntes det nærmest var litt pinlig noen ganger.

• Les også: Gatestubb blir oppkalt etter Jokke
  

- Publikum hadde et bilde av ham som de hadde lest om i tegneseriene om ham, de stod gjerne der og skreik og remja «Jokke! Øl, øl øl!!» Men det tror jeg han opplevde som litt pinlig noen ganger.

- Forskjell på Jokke og Joachim

Joachim Nielsen døde av en overdose heroin i 2000, mens han var på perm fra avrusning på Tyrili-kollektivet. Men Pogo er opptatt av å gi oss en annen versjon av Jokke enn det som er av den øldrikkende og rusa musikeren.

- Det er stor forskjell på Jokke og Joachim. Jokke er jo liksom denne «tegneseriefiguren», mens Joachim var mannen bakom. Publikum var jo gjerne «kjekke» unge menn som ville se ham dritings. Ofte stod de og ropte «Jokke er edru, Jokke er edru» - akkurat som de var misfornøyd med at han kunne stå oppreist og synge låtene samtidig. Men jeg vet ikke i hvilken grad han følte det som et press å følge opp dette bildet. Men det var nå der.

- Føler du det bildet har ødelagt for hans ettermæle?

- Det har kanskje farget det bildet. De fleste klarer ikke å skille mellom Joachim og Jokke. De trodde han var Jokke hele tida, at det var livet hans. Men han gjorde jo mange andre ting også. Vi spilte sjakk, spiste middager og dro på turer – vi gjorde helt vanlige ting.

- Det er ingen tvil om at han var rusa, men han var jo ikke bare det. Han drakk jo øl, men var tilstede – han ravet ikke rundt og var full hver eneste dag. Noen ganger kunne det nok ta litt av, men det gjør det jo for de aller fleste.

Formet den norske rocken

Samtidig var musikeren Joachim Nielsen med på å forme den norske rocken, og har i ettertid blitt stående som en av «de fire store», sammen med deLillos, DumDum Boys og Raga Rockers.

- Jeg tror kanskje det å beskrive sin egen virkelighet, med egne ord til egen musikk, har blitt lettere for andre band etterpå. Da Jokke & Valentinerne startet opp var det jo ikke mye norsk rock og heller ikke veldig mange som brukte sitt eget språk, eller sin egen dialekt, eller som skrev om sin egen virkelighet. Og da gjerne de mørke sidene av sin egen virkelighet.

- Veldig mange band har begynt med å lære seg «To fulle menn»; relativt enkle komposisjoner med fengende tekster. Og jeg tror nok det har inspirert veldig mange nye band. De fleste spiller jo ikke i band, og jeg tror mange av dem føler at han beskreiv deres virkelighet, i hvert fall fredag- og lørdag-virkeligheten. Og kanskje ikke minst søndag- og mandag-virkeligheten.

- En veldig morsom fyr

Når man hører på tekstene Joachim Nielsen skrev får man ofte følelsen av at det er en dyster og mørk personlighet som står bak. Men det stemte ikke med virkelheten.

- Nei, jeg oppfattet ham ikke som dyster. Helt på slutten av livet, da han gikk på heroin spilte han inn fire låter. Den ene heter «Narkoman», mens de andre var mer oppstemt. Så selv når det var råttent og fælt var det lyspunkt også.

- Han var en veldig morsom fyr. Blant annet hadde han enormt mye humor. Gjerne galgenhumor, men helst gode replikker som kom hele tida. Han var flink til å få folk ned på jorda om de blei litt eplekjekke og høye på seg sjøl, og da gjerne med humor. Han fikk folk til å le av seg sjøl.

- Ville gjort det samme

Joachim Jokke Nielsen var ikke vanskelig å be når det kom til alkohol. Han var heller lett å lede på det området.

- Folk kom jo gjerne bort og stakk til ham ei flaske, med ublanda sprit – gjerne på bygda i Trøndelag. Og han lot seg jo ikke be to ganger.

Om Jokke ikke hadde gått bort tror Petter Pogo han hadde fortsatt å gjøre det samme.

- Jeg tror nok han hadde gjort det samme. Skrevet sanger og gitt ut plater og reist rundt og spilt. Jeg ser ikke for meg ham med en toppjobb i et plateselskap for å være talentspeider eller noe sånt.