Det har flommet en bølge av arabisk litteratur over Norge de siste årene. Egyptiske Alaa al- Aswaany, algirske Yasmina Khadra og libanesiske Hanan al-Shaykh er bare noen av dem som har nådd norske lesere. Iranske Kader Abdollahs "Huset ved moskéen" har ligget på norske og europeiske bestselgerlister, og ser man etter kvalitet, er afghanske Atiq Rahimi et navn å merke seg.
Liten, men god
Taha Husayn: 'Dagene som var'. Oversatt av Einar Berg. Aschehoug forlag 2010.
Foto: Aschehoug forlagOg midt i denne bølgen av ny litteratur gir Aschehoug forlag ut på nytt Taha Husayns lille roman, som kom på norsk første gang i 1973. "Dagene som var" er en selvbiografisk fortelling fra forfatterens egen barndom, fra et miljø som kan virke fjernt fra vår hverdag (vi snakker egyptisk landsbygd på begynnelsen av forrige århundre) men som likevel beskriver skikkelser som i alle fall jeg tydelig kan kjenne igjen.
Her er gutten som gjør det han kan han kan for å lure seg unna pugging og lekser, her er skolelæreren, som tar i mot bestikkelser og setter andre til å ha oppsyn med elevene, og lyver så det renner av ham når han blir stilt til veggs. Her er den strenge faren, som ikke er strengere enn at han kan tilgi, og en mor, som tar sine barn i forsvar, men som mister ett av dem i sykdom på grunn av manglende kunnskap om legehjelp og medisiner.
Dannelsesroman
Historien er holdt i tredje person, og gutten, som ofte omtales som "vår lille venn", er forfatteren selv. Han ble blind som 3-åring, og skildringen av hvordan guttungen litt etter litt oppdager at søsknene hans kan ting som ikke han kan, og har begreper om verden som ikke han har, er opprivende. På et mer overordnet plan kan man se boken som en bevegelse fra uvitenhet til kunnskap, fra barnets naivitet til den voksnes erfaring og refleksjon. Det er en lettelse å lese en forfatter som så til de grader avslører sin egen latskap, og samtidig avslører de voksne, religiøse læremestrenes humbug og effektmakeri.
Selv fikk Husayn seg høyere utdannelse både i Egypt og Frankrike, og han var til og med undervisningsminister i Egypt på 1950-tallet. Ikke minst i det perspektivet er det morsomt å se hvordan lærde og deres pompøse vesen får så hatten passer.
"Dagene som var - en egyptisk barndom" teller 140 små sider. Det er en underholdende bok, som samtidig gir kunnskap om en tid og et sted ikke så altfor langt unna oss.
