Denne uken var Menon i Norge for å delta på en konferanse arrangert av forskningsprogrammet Kultrans ved Universitetet i Oslo.

– Store utfordringer

Sammen med forfatterne Claude Lalumière fra Canada og tyske Andreas Eschbach snakket Menon om World-building, eller hvordan sci-fi-forfattere bygger spektakulære, futuristiske verdener.

World-building-konferanse - Kultrans-konferansen på Litteraturhuset torsdag. Fra venstre: Andreas Eschbach, Anil Menon, Claude Lalumière og ordstyrer Bodhisattva Chattopadhyay. - Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Kultrans-konferansen på Litteraturhuset torsdag. Fra venstre: Andreas Eschbach, Anil Menon, Claude Lalumière og ordstyrer Bodhisattva Chattopadhyay.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Det viste seg imidlertid at den indiske forfatteren er mer opptatt av den verden vi lever i nå enn de alternative virkelighetene man ofte leser om i science fiction-bøker. Han mener at det finnes en sosial og politisk side ved sjangeren som få tenker på.

– Det er ironisk at vi som skriver science fiction tenker så mye på romvesener og parallelle universer, men overser den virkeligheten som er rett foran nesene våre.

I sitt hjemland har han siden 2009 arrangert workshops for uetablerte forfattere. Målet er å motivere dem til å skrive for et nytt og større publikum og ikke bare sikte seg inn på tradisjonelle eller smale publikasjoner.

– Det finnes milliarder av mennesker som ikke har tilgang til bokhandler og biblioteker. Utfordringen er å finne ut hvordan vi kan nå disse menneskene med det vi skriver, forklarer Menon.

Håper flere vil ta del i utviklingen

Anil Menons "The beast with nine billion feet" - Foto: Anilmenon.com /
Foto: Anilmenon.com

Anil Menon er født og oppvokst i India, men flyttet til USA for 17 år siden. Han er best kjent for boken The Beast with Nine Billion Feet, men har også publisert noveller i noen av verdens fremste science fiction-tidsskrifter, som Interzone, Albedo One og Strange Horizons.

Han mener at science fiction-sjangeren kan spille en særlig viktig rolle når det gjelder å få dem som lever i de fattigste samfunnslagene til å ta del i verdensutviklingen.

– Vår oppfatning av hva som betyr noe for oss kommer i stor grad fra ting vi leser og historier vi blir fortalt. Jeg tror at science fiction kan få disse menneskene til å se på fremtiden med engasjement og interesse, og føle seg inkludert.

Menon siterer gateteater som eksempel på hvordan man kan nå folk i steder hvor bøker er sjelden vare.

Hør Anil Menon selv fortelle hvorfor han mener det er viktig å spre sci fi-litteraturen til et større publikum:

– En elitistisk sjanger

Bodhisattva Chattopadhyay - Chattopadhyay forsker selv på britisk og bengalsk sci-fi- litteratur ved århundreskiftet. - Foto: Francesco Saggio/UiO /

Chattopadhyay forsker selv på britisk og bengalsk sci-fi- litteratur ved århundreskiftet.

Foto: Francesco Saggio/UiO

Stipendiat Bodhisattva Chattopadhyay ved Universitetet i Oslo er en av dem som står bak konferansen «World-building: The Logic of Science, Fiction and Fantasy».

Han er også fra India og har deltatt i en av Anil Menons første workshops. Det var også Chattopadhyay som tok initiativ til å invitere den indiske forfatteren til Oslo.

– Science fiction er en elitistisk sjanger fordi det krever en del kunnskap fra leserne. Derfor er det en utfordring i land som India, hvor en stor del av befolkningen er fattig og uten utdanning, å bringe science fiction til folket, sier Chattopadhyay.

I likhet med Menon mener han at det er viktig at disse menneskene også tar del i det som skjer i litteraturen.

– Science fiction er en sjanger som handler mye om forandring og utvikling. Forfatterne prøver alltid å forestille seg en annen virkelighet enn den vi opplever til daglig eller tenke på hvordan vårt samfunn kan utvikle seg.

– Det ligger et potensial i å vise folk at de kan være med på å forandre samfunnet de lever i, sier Chattopadhyay.