Den anerkjente økonomen Joseph Stiglitz prøver i boken ”Globalisering som virker” å løfte viktige debatter om globaliseringens utvikling over i rommet for praktisk handling. Og får det til.
Stiglitz: Globalisering som virker.
Tar grep om globalisering
De opphetede globaliseringsdebattene som gikk for et par år siden har dessverre blitt kraftig avkjølt det siste året. Mange av globaliseringskritikerne som førte debattene klarte ikke å løfte seg opp fra slagordpregede sjargonger og moralisering. Slik blir det ikke endring av.
Dette prøver nå den amerikanske økonomen Joseph Stiglitz å gjøre noe med. Han vil løfte globaliseringsdebattene videre.
Han prøver i sin siste bok å vise hva som kan og må endres for at en global sosial markedsøkonomi skal kunne overleve. Ja, Stiglitz mener faktisk at grep må gjøres for at sivilisasjoner og humane samfunn skal overleve og videreutvikle seg. Intet mindre.
Nødvendige endringer
Stiglitz er svært kritisk til hvordan globaliseringen nå utvikler seg. Og det har han trolig god grunn til å være.
Mange av globaliseringens fremste frontkjempere har hevdet at alle vil få økt velstand. Men fakta peker ikke bare oppover. I følge Stiglitz lever nå 40 prosent av verdens befolkning i fattigdom. Foruten sør-øst Asia, USA og Europa, steg arbeidsledigheten fra 1990 til 2002. Og 59 prosent av verdens befolkning lever i land hvor ulikhetene øker.
Men selv om Stiglitz gir land, internasjonale institusjoner og store konserner det glatt lag og anklager dem for å ha sviktet de fattige landene og de fattige i de rike landene, er økonomiprofessoren en varm forsvarer av globalisering.
Han mener bare at globaliseringen er styrt feil til nå. Derfor vil han ha endring. Og han argumenter for flere globale institusjoner, mer global politikk – kort sagt han vil ha mer globalisering.
Merittert forfatter
Joseph Stiglitz er ingen hvem som helst på den internasjonal offentlige arena. Han var leder for den amerikanske president Clintons økonomisk råd (1995-1997), sjefsøkonom i Verdensbanken (1997-2000) og fikk nobelpris i økonomi i 2001. Han er i dag professor ved Columbia University i New York. I 2002 ga han ut boken ”Globalisering: En stor illusjon”.
Den siste boken hans, som nå forligger å norsk, kom ut i USA i september 2006. Og den har solgt i over 2 millioner eksemplarer verden over. Bare et slikt opplag i seg selv gjør boken interessant å lese. Hva skriver han som gjør at så mange kjøper boken?
Mange i Norge kjenner Stiglitz. Han har i en årrekke hatt faste kronikker i økonomidelen i Aftenposten. Og de som har gått på Norges Handelshøyskole, har gjort seg kjent med Stiglitz. Ikke bare gjennom pensumlitteratur, men også ved hans besøk til vår egen økonomi-guru Professor Agnar Sandmo ved nettopp NHH.
Pompøs selvsikkerhet
Gjennom sin posisjon har Stiglitz en unik posisjon til å påvirke beslutningstakere. Noe han vet. Og professoren har stor tro på egne ideer og forslag: ”Før eller senere blir verden nødt til å gjennomføre noen av de forandringene jeg foreslår.” Og fortsetter: ”I min forrige bok ”Globalisering: En stor illusjon”, formet jeg debatten om hvordan globaliseringen bør styres i en ny retning. En rekke av disse ideene er nå allment akseptert.”
Denne selvsikkerheten virker noe pretensiøst og pompøs. Men Stiglitz må få honnør for at han er konstruktiv og tiltaksfull. Og flere av reformene som han skisserer i boken har trolig noe for seg. I hvert fall er det få andre konstruktive og fornuftige bidrag som ligger på bordet.
Stiglitz sitt hovedmål er å omdanne globaliseringen slik at den kan innfri sine løfter om velstandsutvikling for alle. Han prøver å skrive en håndbok i hva som må gjøres for at globaliseringen skal bli mer human og minske konfliktene i verden.
Maner til handling
Han mener det trengs store reformer av det internasjonale pengefondet (IMF) og av Verdensbanken, at vi må se på gjeldssituasjonen til de fattigste landene og innse at frihandel ikke alltid er til fordel for alle. Han forsvarer også nasjoner rett til å bygge opp og beskytte sine egne evner til på sikt å operere som frie aktører i frie markeder.
Dette er reformer som begynner å bli akutte i følge økonomiprofessoren.
Han skisserer et dystert bilde av en verden hvor ensidig økonomisk utvikling basert på liberalistiske teorier om frihandel rykker fra en politisk utvikling av verden. USA og Europa ser trusselen med outsourcing – ikke bare av tradisjonelle industri og produksjonsvirksomhet, men etter hvert også av såkalte kunnskapsorienterte virksomheter.
Utviklingslandene ser hvordan de avanserte industrilandene bruker det globale økonomiske regimet mot dem. Folk i begge deler av verden ser hvordan bedriftsinteresser blir fremmet på bekostning av andre verdier.
Globaliseringens økonomiske konsekvenser kommer raskere enn utviklingen av vår evne til å forstå og forme globaliseringen og til å takle disse konsekvensene gjennom politiske prosesser.
Omleggingen av globaliseringen er derfor et spørsmål om politikk i følge Stiglitz. Og et spørsmål om nødvendighet. Han mener det kun finnes en kurs å følge, nemlig å takle globaliseringen og omforme den.
Troverdig budskap
I ”Globalisering som virker” prøver Stiglitz å vise hvordan globaliseringen, når den styres riktig, kan gagne alle. Han er flink til å bruke faktiske hendelser i sin underbygging av at ”en annen verden er mulig.”
Det gjør bokens budskap troverdig. Stiglitz beskriver ikke bare globaliseringen på en forståelig måte, han skisserer også løsninger på åpenbare utfordringer.
Det er ikke tilfeldig at Stiglitz er en av samtidens mest innflytelsesrike økonomer. Og det er ikke tilfeldig at det norske utenriksdepartement nå sponser PAX forlag til å gi ut denne boken på norsk.
Boken er rett og slett et konstruktivt og viktig bidrag i debatter som angår oss alle. Nemlig om hvordan verden bør organiseres til det beste for oss alle.
