- Svekker kunstnere

Lars Vilks sin svarthvite strektegning av profeten Mohammed sittende i en svensk rundkjøring har provosert verden over.

Kunstverket, hvor profeten med en hunds kropp og et menneskes ansikt, ser rett på tilskueren, har ført til trusler fra terrornettverket al-Qaida mot både kunstneren og svenske bedrifter i utlandet. Alle reaksjonene har i følge Vilks blitt en del av kunstverket.

Kunstprosjekt

- al-Qaida er blitt en del av prosjektet, sammen med Irans president og pakistanske flaggbrennere. Det ser fortsatt ut som en komedie, har kunstneren selv uttalt til NRK Dagsrevyen.

Tone Hansen, kunstner og stipendiat ved Kunsthøyskolen i Oslo, er overrasket over at Vilks i det hele tatt kaller karikaturene et kunstprosjekt.

- I utgangspunktet sier han at det ikke er et kunstprosjekt, men at det blir det når det kommer en reaksjon. Da er liksom hele verden orkestrert inn i hans kunstprosjekt, og det synes jeg er ganske naivt av en kunstner å tro, at han kan definere et kunstprosjekt i en så vid forstand, sier hun.

Hansen mener at sjokkeffekten av et kunstverk er ikke en effekt kunstneren alene kan iscenesette.

- Det man skal være klar over her, er jo at disse tegningene ble stilt ut lenge før det ble en sak i mediene. Og sjokket i dag, ligger ikke hos kunstneren, men hos media.

Sjokkeffekt

I følge Tone Hansen er det klassisk avantgarde å tenke at sjokk skal fremme noe nytt. Likevel mener hun at sjokket som effekt for kunstnere har utspilt sin rolle.

- Sjokket har vært brukt av mange for å skape negative konsekvenser. Jeg tror at kunstnerne, dersom de skal agere utenfor sin institusjonelle ramme, er nødt til å forholde seg til verden som alle andre gjør, og da gjelder de samme reglene for oppførsel, moral og etikk som det gjør for vanlige borgere.

Kunstner Morten Viskum er tidligere elev og daglig leder ved Vestfossen Kunstlaboratorium, hvor andre Muhammed-karikaturer av Lars Vilks har vært utstilt siden mai. Han synes ikke det er noen motsetning å være enig med både Vilks og Tone Hansen.

- Det jeg vil spørre henne om, er når det ble feil strategi å bruke provokasjon som en del av et kunstprosjekt, sa Viskum da han møtte Hansen til debatt i Kulturnytt.

- Provokasjon i seg selv trenger ikke nødvendigvis å føre til den type reaksjoner vi ser nå, og mange holdninger kan være provokative uten at man er ute etter å skape lignende effekter. En provokasjon må jo komme ut i fra en holdning fra seg selv, samt en vilje til å si noe og mene noe, svarte hun.

Uttrykk

- Poenget er at vi kunstnerne som vil si noe, svekkes nettopp av de strategiene som Vilks kjører fordi han gjør kunstneren naiv og veldig selvopptatt figur i media. Og det er akkurat det som er skjedd, nå er alle kameraer rettet mot Lars Vilks, Han blir opplyst av det han ønsket seg, men det gir ikke kunsten noen større virkerom, slår Hansen fast.

Hansen mener at når det gjelder religion og politikk er det nok av kunstnere som har egen erfaring å ta av. Hun trekker fram feminister som eksempler på kunstnere som har laget gode kunstprosjekter.

- De har laget gode prosjekter nettopp fordi de har en historie å fortelle som berører dem selv og derfor mange andre, sier hun.

Provosert

- Det som Vilks gjør her, som provoserer meg, er at han bare mimer en effekt han visste ville komme fordi vi har sett det før i Danmark og Norge i den forrige karikaturdebatten, mener Hansen.

Hun mener han flytter seg fra en kunstspesifikk diskusjon over til en ytringsdiskusjon som er noe helt annet. Viskum er ikke uenig.

Han har tidligere utforsket religiøse grenser. Han har framstilt seg selv som Jesus, og en bedende muslim med ryggen mot Mekka. Likevel har han tidligere uttalt at han ikke vil framstille seg selv som profeten Muhammed. Han mener at et eventuelt kunstverk, i likhet med Vilks sin karikatur, ville drukne i provokasjonen.

- Jeg prøver så godt jeg kan, å styre mine prosjekter inn en mer konstruktiv retning. Det får jeg til noen ganger, andre ganger ikke. Og det stemmer som Hansen sier, at det kan jeg ikke styre alene. Det er det pressen som styrer. Noen ganger er jeg heldig, andre uheldig, sier Viskum.

Han mener at hans kunstprosjekt blir bedre over tid.

- Når de er mest aktuelle, drukner de litt, og så blir de mer interessante på sikt, det synes jeg selv i alle fall, og det håper jeg andre også oppfatter det også sånn, sier Viskum.