Andreas Dingstad

Foto: katolsk.no

En ny, norsk dokumentar om djevelutdrivelse i den katolske kirke har snart premiere.

«Eksorsisten i det 21. århundret» følger en katolsk prest som - med godkjenning fra Vatikanet i Roma - reiser rundt i hele verden for å bekjempe djevelen for de som føler de trenger det.

Demonutdrivelse vanlig i Norge

Vatikanet beordret alle verdens bispedømmer å ansette en eksorsist i 2004. Den katolske kirke i Norge har også en ansatt, men anonym eksorsist. De bekrefter at utdrivelse av demoner foregår årlig også i Norge.

• Les et intervju med en norsk eksorsist her

– Dette er en liturgisk handling, som er sterkt begrenset med et eget rituale. Man skal tilby eksorsisme som en pastoral sjelesorg for de troende, sier informasjonskonsulent i Oslo katolske bispedømme, Andreas Dingstad til NRK.no.

Slik foregår demonutdrivelsen

I Norge er det mange som mener seg besatt av demoner, som tar kontakt med den katolske kirke. Av disse blir tre -fire stykker tatt til følge hvert år, og det blir igangsatt et rituale for å fordrive demonene i dem.

Pater Olav Müller er pensjonert i dag, men tar aldri fri fra prestegjerningen. Han kan fortelle noe om ritualet rundt demonutdrivelse i den katolske kirke.

– Jeg kjenner ikke ritualet inngående, men demonutdrivelse skjer blant annet med lesninger fra Bibelen og håndspåleggelse. De første bønnene som leses er deprekative. Det vil si bønnfallende bønner der det bes om Han kan fjerne den onde ånd, sier Muller.

Demonutdrivelsen fortsetter med tre bønner som bare en eksorsist kan og har lov til å be, ingen annen.

– Disse er imperative, altså befalende bønner. De går ut på at eksorsisten, som et redskap i Guds hender, driver det onde ut. Etterpå leser ekorsisten en eller flere av davidssalmene, og til slutt blir det forestatt velsignelser over alle som eventuelt er til stede.

Kjennetegn på å være besatt

Ifølge den katolske kirke er det flere kjennetegn som kan tyde på at man er besatt:

• Å ha uforholdsmessig styrke. For eksempel brått å kunne gå i bro.
• Å snakke ukjente språk. Eksempelvis plutselig å snakke latin til presten.
• Å kjenne til ting som er ukjent. For eksempel å vite av gjemte ting.

– Har man disse kjennetegnene kan det være snakk om demonisk besettelse. Men, kirken er veldig rasjonell. Dette er ikke noe man slenger rundt seg. Man setter ikke i gang med en utdrivelse sånn uten videre, sier Dingstad.

Ofte psykiatriske tilfeller

– I Norden er ekorsisme såpass fremmed at vi har bestemt at ekorsisten tjener best på å være anonym, sier Andreas Dingstad i den Katolske Kirke.

Han forteller at handlingen rundt demonutdrivelse er veldig formalisert. Om prestene i bispedømmet ser at det kan være behov for eksorsisme, skal de komme med forespørsler til biskopen.

– Kirken krever at vedkommende har gjennomgått undersøkelser som utelukker psykisk eller fysisk sykdom som forklaring på problemet. For ofte er det psykiatriske tilfeller som ønsker at noen skal drive demoner ut av dem. Kirken går ikke inn på området til leger og psykologer, det er viktig å si, sier han.

– Eksorsisme sjeldent i Norge

Muller mener at eksorsisme foretas yderst sjeldent i Norge.

– Vi prester får svært ofte henvendelser både over telefonen og privat fra folk som mener de er besatte. Vi er nesten alltid overbevist om at de har psykiske problemer, sier Müller.

Han stiller seg uforstående til psykologer som er kritiske til den katolske kirke, fordi de mener det er farlig å si at noen er besatt.

– Det er vi jo enige i. Oftest gjør vi jo psykologen en tjeneste med å fortelle den som mener seg besatt at de nok ikke er det, men bør snakke med en psykolog.

Må ikke overdrive demonenes makt

Muller mener man skal være veldig forsiktige med å overdrive demonenes makt.

– Det har vært tider i historien hvor man har overdrevet demonenes makt kolosalt. Det er farlig. Men, i Norge har man en tendens til å underdrive denne makten.

– Her blir man nærmest sett på som en mørkemann eller -kvinne straks man tror at det finnes demonisk innflytelse. En rekke lutherske teologer benekter til og med Satans og demonenes eksistens. Vi snakker ikke om personlige makter, men om onde prinsipper, avslutter Müller.