En tysk ubåt drar ut i Atlanterhavet høsten 1941. Om bord er 50 unge soldater, som må leve tett sammen i full isolasjon.
– Det er en historie som handler om samhold og fortvilelse, og mennesker som må forholde seg til hverandre, sier Audun Sandem, som spiller hovedrollen som krigsoffiser Werner.
Boken Das Boot ble skrevet i 1973 av den tyske forfatteren Lothar-Günther Buchheim, men det er filmen og serien med samme navn fra 1981 som er mest kjent.
Sandem forteller at han har sett både filmen og lest boka, men at han ikke hadde noe forhold til historien før teaterstykket.
– Det er litt annerledes å spille dette stykket i forhold til andre. Vi er i en ubåt som er midt ute på havet. Det er ingenting rundt oss, sier Sandem.
Stille, trangt og mørkt
Livet på ubåtene under krigen var alt annet enn komfortabelt. Ett toalett fordelt på 50 mann, de samme klærne i ukevis, og en stille, kald og rå atmosfære.
– Soldatene som er på ubåten resignerer på en måte etter noen uker. De mister motet, blir frustrerte, og stiller spørsmål ved hvorfor de i det hele tatt er der, forteller Sandem om karakterene.
For å forberede seg stykket, dro teamet til Horten og besøkte en ubåt som lå i land.
– Det jeg tror må være noe av det verste med å leve så lenge i en ubåt, er stillheten. Man kan høre hvaler og til og med rekene utenfor skroget, sier Sandem.
Han var selv i sjøforsvaret i sin militærtjeneste, men kunne ikke tenke seg å være på en ubåt.
– Jeg tror jeg hadde gått på veggen, sier han.
Umulig oppgave måtte gjøres
Å lage teaterstykke av en tykk bok og lang film er ingen enkel oppgave. Den erfarne regissøren Kjetil Bang-Hansen ble forespurt.
– Jeg følte at oppgaven var så umulig at jeg ikke kunne la utfordringen ligge, sier Bang-Hansen.
Det har vært en lang prosess å få rettighetene til Das Boot, en ære Det Norske Teatret har fått som det første i verden. Andre produsenter har tidligere prøvd, men uten å lykkes.
– Vi har kjempet for rettighetene, og leverte første manus i fjor vår. Da ble det godkjent av arvingene etter forfatteren, og de har også fulgt oss nøye opp, sier Bang-Hansen
Mange detaljer
Den lange historien måtte komprimeres kraftig for å passe sceneformatet.
– Det er en stor ramme og en tøff oppgave å dramatisere dette. Vi har en ubåt som ligger stille, den går ikke opp og ned, og vi er ikke i vann. Men poenget har vært å stille materialet i et nytt lys, sier Bang-Hansen.
Det er ikke bare han som har hatt en tøff jobb. Verkstedene har jobbet hardt for detaljene, og som kuliss er skroget på en ubåt sveiset sammen i aluminium. Musikken til stykket er laget av Bugge Wesseltoft, og er skrevet for anledningen.
– Teater skapes mellom mennesker i et lukket rom. Og derfor passer Das Boot som teaterstykke. Ubåten er jo også et lukket rom, sier Bang-Hansen.
I stykket ønsker regissøren å få frem de menneskelige følelsene. Angst og ensomhet er en del av hverdagen til mannskapet.
– Baksiden av Max Manus
På spørsmål om hvor aktuell historien er i dag, svarer Bang-Hansen at «jernboblen», ubåten, kan sammenlignes med den boblen vi lever i i dag.
– Vårt samfunn er også en boble, det som opptar oss mest om dagen er om vi skal spise karbohydrater eller ikke, sier han.
Nordmenn kjenner til Max Manus og dyrker heltene fra krigen. Das Boot viser baksiden av det bildet.
– Das Boot-mannskapet er jo taperne. Fiendene. Og det setter vår heltedyrking i perspektiv, sier Bang-Hansen.
Et godt konsept
Erik Ulfsby, teatersjef ved Det Norske Teatret, er svært fornøyd med hva de har fått til.
– Så klart vi er kjempestolte. Dette er noe vi har jobbet med i lang tid, og det er fem-seks år siden vi sendte en forespørsel første gang, sier Ulfsby til NRK.no.
Han tror grunnen til at teateret i Oslo sentrum får slike rettigheter er at det har et gjennomført godt konsept. I 2010 og 2011 hadde teateret suksess med musikalen «Next to normal», som første etter Broadway.
– Vi er flinke til å følge med, og har et godt nettverk og gode kontakter i bransjen, forteller Ulfsby.
Teatersjefen har store forventninger til Das Boot som teaterstykke.
– Det blir et spennende stykke vi lager på teaterets premisser. Det skiller seg ut fordi det ikke skjer så mye. Men så skjer det mye likevel, sier Ulfsby.
- Les også: Das Boot med bart
- Les også: Musikalsk elektrosjokk