Hopp til innhold

– De andre vil snakke om gamle dager, men jeg må tie stille om mitt

I 65 år har de båret på skammen for at de valgte å pleie tyske soldater under krigen. Og det på tross av at de aldri jobbet for fienden, men vervet seg for Røde Kors.

Til filmen Frontsøstrene

Astrid som ung frontsøster under krigen, sammen med tyske soldater.

Foto: Mica Film

Vi har hørt alt om dem, heltene under krigen. Om Max Manus, Gregers Gram og Gunnar Sønsteby, og hvordan de ofret alt for at Norge skulle forbli et fritt land.

Vi har også hørt om Rinnan og Quisling og hvordan de sviktet landet under 2. verdenskrig.

De vi ikke har hørt fullt så mye om er frontsøstrene - unge kvinner som meldte seg til tjeneste hos Røde Kors under andre verdenskrig. De stelte sårede soldater på østfronten. Mange av disse var tyske.

Frontsøstrene ble plassert i samme kategori som Rinnan og Quisling - landsforræderne.

Stelte tyske soldater

– Det har vært vanskelig å få dem til å snakke, sier filmskaper Hilde Kjøs til NRK.no.

Sammen med kollega Karoline Grindaker har hun laget filmen «Frontsøstrene», som sendes på NRK1 lørdag kveld.

Den handler om 450 norske kvinner, som meldte seg til saniteten. Noen av dem var allerede sykepleiere, andre meldte seg fordi det kunne gi dem sykepleierutdannelse og et glimt av hvordan verden så ut utenfor landets grenser.

Felles for dem alle var at de ble sendt til østfronten, og fikk i oppgave å pleie tyske soldater.

Det skulle de få angre på. Skammen har vært så voldsom at noen av kvinnene ikke en gang har fortalt hemmeligheten til sine egne barn.

En av dem vi møter i dokumentaren er Astrid. Det er bare dager til hun skal flytte inn i en omsorgsbolig.

– Jeg skulle jo gjerne hatt noe å fortelle. De andre vil snakke om gamle dager, men jeg må tie stille om mitt, sier hun.

– Vanskelig å finne dem

– Å bli kalt for landssviker har nok vært det vondeste for mange av dem, sier filmskaper Hilde K. Kjøs til NRK.no.

Ikke bare har det vært vanskelig å få disse kvinnene til å snakke, å finne dem har også vært en møysommelig prosess.

– Vi fikk en liste med flere hundre navn fra enken til en forfatter. Så var det bare å begynne å ringe. Mange av frontsøstrene var allerede døde. Flere av dem hadde også giftet seg og skiftet navn i løpet av alle disse årene. Andre ville rett og slett ikke, av hensyn til familien, forteller filmskaperen.

Det er mange år av mitt liv jeg aldri kan snakke om. Jeg får raskt venner, som skryter av meg. De sier at jeg er alle tiders. Men det sitter i meg likevel, for da føler jeg meg falsk.

Bjørg, tidligere frontsøster

– De har vært, og er fremdeles, veldig redde. De skammer seg på grunn av stigmatisering. Mange av dem har dødd med dette; at de aldri har kunnet fortelle om hva de har gjort, sier filmskaperen.

Janna, tidligere Frontsøster

Janna er i livets siste fase. Hun har levd med skammen helt siden hun som ung kvinne valgte å jobbe for Røde Kors under krigen.

Foto: Mica Film

– Vanskelig å vurdere dem moralsk

Hans Fredrik Dahl

Professor Hans Fredrik Dahl mener frontsøstrene burde fått en bedre behandling av sin egen organisasjon.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Astrid fikk en fengselsstraff på åtte måneder for landssvik da hun kom hjem til Norge.

– Jeg hadde forsvarer, men han sa ikke et ord i retten, forteller hun i filmen.

– Hun jeg var i retten sammen med, skrek og bar seg, og sa hun angret på alt. Hun slapp straff. Jeg angret ikke, og stod for det jeg hadde gjort. Derfor ble jeg dømt, forteller hun.

– Fortsatt er det jo slik at det var en krig som var rasemessig og helt forkastelig, men de pleide sårede soldater uansett. Det var en vanskelig ting, sier Hans Fredrik Dahl. Han er historiker og professor, og har fulgt krigshistorien tett.

– Hvorfor har vi hørt så lite om disse kvinnene?

– Det har vært skrevet lite om kvinners liv og innsats under krigen. I forhold til frontkjemperne har jo frontsøstrene kommet veldig i skyggen, sier Dahl.

– I tillegg er det jo en ambivalens når det gjelder frontsøstrene. De var upartiske samaritaner som ble innrullert i en stor, verdensomspennende krig. Det var nok vanskelig å vurdere dem moralsk.

Jeg får aldri ro før jeg sovner inn.

Bjørg, tidligere frontsøster

Skuffet over behandlingen

Historikeren mener Røde Kors kunne gjort mer for å hedre kvinnene for jobben de gjorde.

– Røde Kors så på dem som samaritaner, men organisasjonen har ikke kunnet motsette seg at kvinnene ble straffet, sier Dahl.

Først i 1990 kom beklagelsen fra organisasjonen.

– Norges Røde Kors mener at tiltale ikke burde vært reist mot de norske kvinnene som virket som Røde Kors hjelpepleiere i Tyskland under siste verdenskrig, sa daværende president Bjørn Bruland.

Den manglende støtten fra arbeidsgiveren har ikke vært et tema under innspillingen av filmen.

– De fleste av dem har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å klage over behandlingen de har fått. Men de er nok veldig skuffa over at de ikke har blitt hørt, sier filmskaper Hilde Kjøs.

– Har disse kvinnene vist noen form for lettelse, for endelig å kunne fortelle?

– En av dem følte at hun ble flere år yngre etter å ha sett filmen. Hun slapp å ta dette med seg inn i graven uten å fortelle om hvordan det var. Hun sa bare «takk». Da er det ikke bare en film, men et slutten på livet-prosjekt. Det har vært utrolig sterkt, avslutter filmskaperen.

Dokumentaren «Frontsøstrene» sendes på NRK1 lørdag klokken 22:10.

Kulturstrøm

  • Norge vant sølv i EM brass band

    Eikanger-Bjørsvik Musikklag fra Nordhordland havnet på en 2. pass i det europeiske brassbandmesterskapet i mesterskapsseksjon i Palanga i Litauen lørdag.

    I tillegg vant de solistpris for trombonisten.

    – Eikanger-Bjørsvik er veldig fornøyd med 2. premie på EBBC 2024 Palanga, skriver Eikanger-Bjørsvik musikklag på Facebook.

    Brassband Treize Etoiles fra Sveits fikk 1. plass og Brassband Willebroek fra Belgia fikk 3.-plassen, ifølge resultatlisten.

  • 40 år sidan Dollie-jentene song for livet

    Søndag er det nøyaktig 40 år sidan den norske duoen Dollie de Luxe deltok i den internasjonale Eurovision-finalen med låten «Lenge leve livet».

    På Instagram spør Dollie-medlem Ingrid Bjørnov om andre også har hatt filler i håret! Benedikte Adrian var den andre i duoen, som kom på 17. plass i finalen.

    Dollie de Luxe ble nummer 17 av 19 i den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1984.
  • Voldsomme reaksjoner på dansk Eurovision-artist

    Danmarks Eurovision-håp, artisten Saba, forteller at hun har vurdert å trekke seg etter kraftige reaksjoner på at hun deltar i den europeiske finalen.

    Reaksjonene kommer i forbindelse med Israels omdiskuterte deltakelse i Eurovision samtidig med krigføring på Gazastripen.

    Anna Saba Lykke sier til Ekstra Bladet at hun har bearbeidet opplevelsen med psykolog, og at hun nå har valgt å stenge alle sine sosiale medier etter kraftige oppfordringer om at hun bør trekke seg.

    Saba mener det er viktig for mangfold og representasjon at hun deltar. Hun har vært åpen om at hun er skeiv, adoptert og har utfordringer med psykisk helse.

    Hun er også blant artistene som har underskrevet oppropet om fred og våpenhvile i Gaza.

    Den danske sangeren Saba, Anna Saba Lykke.
    Foto: Ida Marie Odgaard / AP