Medlemsundersøkelsen i Norsk skuespillerforbund fra 2008 fortalte at menn har 48 prosent høyere bruttoinntekt enn kvinner.
Foreløpige tall fra en tilsvarende undersøkelse gjort i sommer viser små endringer i lønnsforholdene de siste tre årene.
– Film er en demokratisk kunstform som blir sett av alle. Det er merkelig at først og fremst mannen blir hørt, sier Hauk Heyerdahl, leder i Norsk skuespillerforbund.
Hauk Heyerdahl vil kvotere inn kvinner i norske filmer for å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinnelige og mannlige skuespillere.
Foto: Henrik Myhr Nielsen / NRK
Filmdirektør Nina Refseth mener kvotering av kvinnelige hovedrolleinnehavere vil bryte med den kunsteriske friheten. Agnete Haaland er skuffet over den norske statens likestillingspolitikk på filmfronten. Statssekretær Roger Solheim sier regjeringen vil ha flere kvinner i norsk film, men er sparsommelig med virkemidlene for å nå målet.
Ønsker kvotering
Heyerdahl sier flere og større roller for menn i norske filmer skjuler seg bak tallene, og ønsker å kvotere inn kvinner i store roller i norske filmer for å jevne ut lønnsforskjellene.
– Jeg tror vi må foreta en form for kvotering. Man kan for eksempel gi mer i etterhåndsstøtte til filmer med kvinnelig hovedrolle, eller holde igjen produksjonsmidler til den type prosjekter kommer opp, sier han.
Etterhåndsstøtte er penger filmprodusenter kan få utbetalt om en film trekker flere enn 10.000 mennesker til kinosalene.
I dag har regjeringen som målsetting at 40 prosent av offentlige tilskuddsmidler til filmer skal gå til produksjoner der kvinner innehar nøkkelrollene regissør, manusforfatter og produsent.
– Vi mener kvinnelig hovedrolle også bør inngå i en slik nøkkelposisjon. Forskjellene er så dramatiske, sier Heyerdahl.
- LES OGSÅ:
– Ødelegger kunsterisk frihet
Norsk filminstitutt er Statens forvaltningsorgan på filmområdet, og deler årlig ut over 300 millioner kroner i tilskuddsmidler til norsk film.
Direktør Nina Refseth tror ikke kvotering er veien å gå for å få inn kvinner i større roller – og dermed utjevne lønnsforskjellene.
– Vi har tatt flere runder på dette, og ønsker ikke å gå inn på det området. Grunnen er at det er en del av den kunstneriske friheten til produsent, regissør og manusforfatter: Hva skal filmen handle om? Hvis et statlig forvaltningsorgan skal regulere dét synes vi det går for langt, sier Refseth.
Hun legger til at initativet til slike endringer bør komme fra miljøet selv, og ikke påtvinges med makt ovenfra.
Skuffet over Norge
Agnete Haaland, leder for den internasjonale skuespillerføderasjonen FIA og tidligere leder for Norsk skuespillerforbund, er uenig med Refseth.
– Kunstnerisk frihet for hvem? Talent er likt fordelt på kjønnene. Det er noe galt hvis det er så skjev fordeling mellom hvem som har regi, manus, produsentrolle og hovedroller, sier hun.
Hun er skuffet over Norge, som hun mener ellers er et foregangsland innen likestilling.
– Internasjonalt er det et stort problem at det er flere jobber for menn enn kvinner på film, men i Norge hvor vi har en stat med sterke virkemidler og vilje til å likestille er det oppsiktsvekkende at vi ikke får gjort noe med denne ubalansen, sier FIA-lederen.
Regjeringen sier det er et mål med flere kvinner i nøkkelposisjoner i norsk film, men at de ikke vil ta i bruk hardere virkemidler enn i dag.
– Se på «Få meg på, for faen». En mann kunne ikke laget en sånn film. Vi får bedre historier på film hvis vi har jevnere kjønnsbalanse. Men hvordan vi skal få det enda bedre får vi komme tilbake til, sier statssekretær Roger Solheim (Ap) i Kulturdepartementet.
Hør Haaland og Solheim i debatt i Kulturnytt:
