«Haba haba….»
I flere dager har jeg hatt Stella Mwangis låt på hjernen. Hun er der når jeg våkner, og kommer med små drypp i løpet av dagen, liksom bare for å minne meg på at hun eksisterer.
At hun ble slått ut i semifinalen har ikke gjort det enklere, tvert imot.
Nå hjemsøker hun meg mens jeg sitter på jobb. Jeg forsøker andre sanger som kan avlede, men det fungerer bare ikke.
«That I could be just anything I wanted to…»
Jeg ringer til professor Are Holen på NTNU i Trondheim. Han har psykiatri, krisepsykiatri, stress, avspenning og meditasjon som sine fagfelt.
Og han kan hjelpe, sier han.
– Jeg vil dele dette opp i to. Den første delen kan man kalle normalvarianten. Her er det et eller annet man er opptatt av, det kan være en sang eller en tekst. Den kverner fordi den treffer et behov eller en lengsel. Det kan være noe man bevisst eller ubevisst er opptatt av, sier Holen.
– Javel...
Stella Mwangi framfører Haba, haba. Forsøk ikke å la den feste seg, om du kan.
– Den andre varianten er mer knyttet opp mot grader av psykisk forstyrrelse. Da kan det som fanger deg være belastende, for eksempel at en viss sang går igjen og igjen. Det plager en, og man får den ikke ut av hodet. Man føler at man nærmest blir forfulgt.
– Det høres kjent ut.
– Ikke fortreng det
For tanker som man ikke får ut av topplokket kan ha karakter av det som man kaller tvangstanker, ifølge professoren.
Macarena fylte nylig 15 år på folks nerver:
– Eller i dette tilfellet tvangssynging. I tvang ligger dette med at det kommer ufrivillig tilbake, igjen og igjen, sier Holen.
– Så man kan sammenligne dette med en tvangstanke (engstelse i stemmen)?
– Ja, der det blir belastende, er det et tvangsfenomen. Det er et eller annet som man har et uavklart forhold til. Sanger som går igjen treffer noe i deg. Man kan spørre seg om det er noe forbudt i det? At man sier til seg selv at man ikke kan fordra eller like det, men at man egentlig gjør nettopp det – liker det.
– Så hvis jeg synger på en viss sang fra Melodi Grand Prix, så betyr det kanskje at jeg egentlig liker denne musikken, men prøver å fortrenge det?
– Neppe, men det kan være. Det kan også være noe med personen som synger det, at du for eksempel er fascinert. Det er så mange aspekter som kan lure seg inn i deigen her.
Det må være det! Stella Mwangis brede smil får ta skylda. Jeg liker i alle fall å tro at det er svaret.
Baha Men vinner ingen popularitetskonkurranse med «Who Let the Dogs Out»:
– Tenk på andre ting
Det store spørsmålet er selvfølgelig hvordan jeg skal få dette til å gå over. Hva kan hjelpe?
– Det gjelder kanskje å engasjere seg i andre ting, hvis det går. Det er i alle fall ikke lurt å gå inn i disse kampene for å kjempe imot, for da blir det bare verre, forklarer professoren.
– Hvis man for eksempel sier til en forsamling at de ikke skal se på lampen oppe til høyre – hva skjer da? Alle gjør det. Det er noe i oss mennesker som dras mot det forbudte.
– Så hvis du kan ta det med en viss ledighet og la det passere, så er det det beste.
Jeg legger på, og håper på det beste for de nærmeste dagene.
Hujaza kibaba!
Hva gjør du når du får en låt på hjernen? Hvilke låter setter seg oftest fast? Del dine tanker og synspunkter med oss.
