«Du er en løgner, en rotte og en slange»

Den britiske forfatteren Jacqueline Howett har akkurat skrevet bok, og i etterkant skapt sitt eget nettfenomen for spesielt uspiselig opptreden på internett.
Målskiven var bloggeren «Big Al», en uavhengig bokanmelder som har satt seg fore å presentere bøker utenfor de store forlagshusene. Han skurer Amazon og boknettstedet Barnes and Noble for å finne bøker han kan synes noe om.

En gang denne uka krysset de to hverandres stier, og resultatet har gått verden rundt.

For «Big Al» var ikke videre imponert over Howetts siste bok, «The Greek Seaman». Mens han fant historien «noe interessant», mente han kunstig oppstyltede setninger, mange og store skrivefeil og elendig språk gjorde det umulig å komme seg gjennom boka. Det betydde to stjerner av fem mulige.

Her et utdrag fra boka. Forfatteren leser selv fra The Greem Seaman. Saken fortsetter under videoen:

«– Pass dere for å skli i slangegiften»

Boka blir neppe husket som en klassiker, men oppstyret etterpå har gått verden rundt. Forfatteren melder seg nemlig på i kommentarfeltene under anmeldelsen. Hun renner over med personangrep, krav og profaniteter om hverandre. I neste åndedrag publiserer hun ivrige anmeldelser fra lesere på Amazon, skrevet av egne familiemedlemmer - før hun krevde at anmeldelsen skulle fjernes.

Deretter krevde hun at anmelderen lastet ned den nye versjonen av boka, der alle skrivefeil skulle være rettet:

«Jeg vet at du aldri lastet ned den nye kopien, slik jeg ba deg om. Jeg ventet meg egentlig ikke annet fra Big Als slangegård og rottereir. Du er en stor rotte og en slange med giftig gift (sic). Lykke til til alle forfattere som kommer hit og sklir i giften»

Som manisk ivrige twitrer og komiker Stephen Fry skrev: «Oh dear. A lesson in how not to handle criticism».
Fry lenket til bloggen, og internasjonale medier plukket opp saken. Den britiske avisa the Guardian skrev om anmeldelsen og «drittstormen» som fulgte, sammen med et knippe andre nettsteder. Nettcelebriteter plukket opp og videredistribuerte sjikanen og profaniteten til et langt større publikum enn Howett kunne drømt om.

Vinneren så langt er nok «BigAl». Bloggen gikk fra å ha besøkstall i underkant av 100 lesere daglig, til rett oppunder 200 000. Anmeldelsen fikk 309 kommentarer. Med unntak av Howetts egne var samtlige fordømmende.

All PR er god PR?

Men var Howetts angrep så ukloke? Historien har mange bevis på at all PR er god PR, og mange som har tråkket feil har endt opp med bokkontrakter og fete royalties, og iallfall økt salg av sine produkter.

I tilfellet Jacqueline Howett har det ikke så langt vist seg å stemme. Boka hennes raste fra en fire-av-fem-stjerners rating til halvannen, etter at noen få hadde lastet ned boka i ren indignasjon over hennes angrep på «Big Al». Den ligger på en lite imponerende 35 000. plass i lista over nedlastede bøker.

Kampen mellom forfatter Howett og anmelderen er ikke noe engangstilfelle. Det finnes mange eksempler internasjonalt, som da Alain de Botton gikk til frontalangrep på New York Times-anmelder Caleb Crain.

Eller da Alice Hoffman på sin Twitter-side kalte Boston Globe-anmelder Roberta Silman en idiot etter en dårlig gjennomgang av boka «The Story Sisters»

Norske sleivspark

Det er ikke bare et internasjonalt problem. Anmelder Cathrine Krøger og forfatter Anne Holt har den siste uka hatt meningsutvekslinger i pressen, i mediestormen som oppsto da Holt på sin egen blogg erklærte at hun var «Anonym». Cathrine Krøger mente for åpen mikrofon at forfatteren av bøkene var intelligent og morsom, og at den beskrivelsen neppe passet på Holt.

LES OGSÅ: Forfatter lover å gi anmelder bank
LES OGSÅ: Aslak Nore slo til journalist etter debattmøte
LES OGSÅ: Knut Faldbakken: Mye norsk krim er oppskrytt

Det resulterte i et lite sleivspark på forfatterens egen blogg, der Holt mellom linjene antydet at Krøger ikke akkurat hørte hjemme i kultureliten.

Proffe forfattere og proffe anmeldere holder god avstand. Men hvordan tenker anmelderen om forfatteren, og omvendt?

– En anmelder sitter hjemme og har til tider lite kontakt med omverdenen. Jeg kan ofte glemme at det jeg skriver skal leses, sier Cathrine Krøger, mangeårig anmelder i Dagbladet.

– Det høres ut som du iblant får dårlig samvittighet?

– Ja, det gjør det. Selvfølgelig har jeg av og til dårlig samvitighet . men generelt er det ikke forfatteren jeg skriver for, jeg skriver ikke for å tekkes dem. Og når jeg skriver en anmeldelse skal den være litt tøff å lese, og folk skal ha lyst til å lese den. Da må man ofte bruke et røft språk den ene eller andre veien, og det går ofte utover en forfatter, dessverre, sier hun.

– Hender jeg rødmer

Likevel holder Krøger på at hun aldri går tøft ut mot en debutant, og at hun bare tar hardt i mot etablerte forfattere. Noe offentlig ordskifte á la Howett har hun aldri opplevd.

– Jeg følger litt med i kommentarfeltene under mine anmeldelser, og iblant går det helt over stag. Det kan gjøre at jeg rødmer fra topp til tå. Men jeg har holdt meg unna å skrive tilbake, sier hun.

– Men du tåler den røffe behandlingen?

– Ja, anmelderen må tåle å bli skjelt ut uten å få svare på det. Man må være hardhudet for å være anmelder. Jeg kan bli helt skjelven, men jeg har ingen rett til å vise det, sier hun.

– Men du går høyt ut? Sist sa du Anne Holt verken var morsom eller intelligent?

– Ja, det hender jeg sier ting i nuet. I ettertid ser jeg at den kan være litt grov, men jeg tror det er del av dialogen oss mellom. Hun og jeg har hatt noen debatter. Hun er jo morsom da, når hun svarer på sin egen blogg, sier Krøger.

– Ingen samtale med Krøger

Anne Holt er på sin side ikke like klar over at det er en samtale hun og Krøger bedriver.

– For det første: Jeg har ingen samtale med Cathrine Krøger. Hun har slaktet meg på generelt grunnlag en gang, skrevet et par petit-aktige betraktninger om hvor håpløs, dum og dårlig jeg er i Dagbladet, og dessuten gitt meg en strålende anmeldelse den eneste gangen hun har forholdt seg til meg som bokanmelder. Jeg har ikke respondert på noen av disse hendelsene, skriver Holt i en e-post.

– Det er en absolutt og aldri brutt regel for meg: Ta aldri igjen. Aldri. Ved et par anledninger har jeg imidlertid tatt kolleger i forsvar mot det jeg har ment var slett utført anmelderi. Jeg tror at jeg i de atten årene jeg har vært forfatter har gjort dette to ganger. Muligens tre. Altså forsvart andre, skriver hun.

Ingen kontakt med anmeldere

Holt tar ferie når hun har skrevet ferdig en bok, som oftest fordi lanseringen av nye bøker faller sammen med at tidligere bøker lanseres i utlandet. Hun har et perifert forhold til anmeldelser, og sier selv hun har lært bare å ta til seg de gode kritikkene. Hun er blitt mindre sårbar.

– Hva slags kontakt har du hatt med anmeldere?

– Ingen. Absolutt ingen. Jeg har i det hele tatt svært liten kontakt med litteratur-Norge. Jeg har for eksempel aldri vært på Litteraturhuset. Jeg går nesten uten unntak aldri på fester eller arrangementer rundt bokindustrien. Jeg takker nei til så å si alle arrangementer, festivaler, debatter, møter, klubber etc. her hjemme, sier hun.