Margreth Olin ble særlig berømmet for sin personlige innsats og oppriktige engasjement i sine dokumentarfilmer. Hun gjorde seg bemerket allerede med sin avgangsfilm fra dokumentarlinjen i Volda, "I kjærleikens hus" (1994), og fulgte opp med "Onkel Reidar" (1997), "Dei mjuke hendene" (1998) og "Kroppen min" (2002).
Viktig stemme
Aamot-komiteen, bestående av Linn Ullmann, Finn Skårderud, Arne Chr. Thronsen, Kalle Løchen, Kristin Aalen Hundsager og Lene Løken, begrunnet avgjørelsen med følgende:
"Margreth Olin har hatt en viktig stemme i den norske samfunnsdebatten gjennom sine filmprosjekter. Hun har med betydelig personlig innsats og et oppriktig engasjement fokusert på temaer i sine dokumentarfilmer, der filmen får være et generelt utgangspunkt for debatt.
Margreth Olin er en filmskaper som tar utgangspunkt i seg selv som menneske, enten hun velger å fortelle om seg selv, eller om andre medmennesker i samfunnet. Hun tør være personlig, og våger å provosere."
Dogumentary
Margreth Olin jobber for tiden med å ferdigstille et prosjekt skapt under rammen til den nesten eksperimentelle skandinaviske dokumentarkonseptet "Dogumentary".
Aamot-statuetten har siden 1959 blitt delt ut til regissører, fotografer, skuespillere eller andre personer som har gjort en fremragende innsats i eller for norsk film eller filmproduksjon. Jørgen Langhelle, Knut Erik Jensen, Liv Ullmann, Lars Saabye Christensen og Sigve Endresen er blant dem som har vunnet prisen de senere årene.